Dette er historia om Kjernen. Det er ei historie om hvordan en kompisgjeng ble til en av landets største supporterklubber. Det er ei historie om prøving og feiling. Det er ei historie om langsiktig og målretta arbeid, om dyktighet og flaks. Og historia lever videre.
På midten av 90-tallet hadde Rosenborg en offisiell supporterklubb. Rosenborg Supporterklubb, enkelt og greit. Supporterklubben hadde tidvis mange medlemmer fra alle kanter av landet, men gjorde lite ut av seg under kamper. Alternativet for de som ønsket å stå på kamp og bidra med verbal støtte til laget, het lenge Fragleberget. De sto midt på Store Stå på Lerkendal, og satte opp bussturer til enkelte bortekamper. Fragleberget hadde imidlertid pådratt seg et rykte for fyll og rølp, og ønsket om en ny og bedre organisert supporterklubb ble stadig mer påtrengende blant enkelte av medlemmene.
Før sesongen 1996 ble Fragleberget splitta, og en ny supporterklubb tok form. Først under navnet Rosenborgs Harde Kjerne, men ganske snart til bare Kjernen. Det var – på alle måter – en kameratgjeng. Begrenset i omfang, men sprunget ut fra et felles ønske om en supporterklubb der oppofrende og lojal støtte sto i fokus. Og ikke fyll.
Man begynte i det små. RBK hadde nettopp bygd ny sittetribune der Store Stå hadde vært, og den siste resten fra den legendariske ståtribunen ble valgt som tilholdssted under kampene. Asfaltbiten kalte man den, og det var - tja - en bit asfalt. Akkurat nok til å huse hordene av ivrige supportere. Det må ha vært minst tyve stykker. Asfaltbiten ga også navn til Kjernens første fanzine som ble utgitt for første gang i 96. Den holdt det gående i fire år, noe som må sies å være imponerende i en bransje der de fleste gir seg etter to eller tre utgivelser.
Organisering
I juni 97 ble Asfaltbiten bytta ut, og Kjernen fikk nytt tilholdssted på A-feltet ytterst på den gamle sittetribunen. Benkerader istedenfor stolseter gjorde det til en fin tribune å stå på. Og høsten samme år gjorde Kjernen viktige framskritt organisatorisk. For første gang ble det valgt et styre, og arbeidsoppgaver ble fordelt. Hittil hadde man ikke hatt definerte ansvarsoppgaver. Ting ble gjort sammen, av de som hadde tid, i kjelleren hos den som hadde plass.
Bedre organisering og bedre plassering på stadion ga resultater. Kjernen vokste. Ikke eksplosivt, akkurat. Men nye fjes kom stadig til. Og til serieåpninga borte mot Strømsgodset i 98 ble det for første gang satt opp busstur i regi av Kjernen. Tre fulle busser og 2-0 seier til bortelaget ga inspirasjon og giv. For svært mange av de reisende var turen det første møtet med Kjernen. Noen av dem så man aldri igjen. Andre skulle komme til å spille viktige roller i den videre utviklinga av Kjernen.
Offisiell strid
Framgangen ble lagt merke til. Etter å ha vært i dialog med Kjernen i forbindelse med flyttinga til A-feltet, viste også RBK stadig større interesse for den unge supporterklubben. Og spørsmålet om hvem som skulle være ballklubbens offisielle supporterklubb ble straks brennhett.
Rosenborg Supporterklubb hadde fortsatt status som dette, og kunne dermed benytte Rosenborgs navn og logo i markedsføringa av seg sjøl. Utvilsomt en fordel i en fase der den største utfordringa var å nå ut til folk. Rosenborg etterlot liten tvil om at de ønsket å forholde seg til èn supporterklubb, og argumenterte for samarbeid og sammenslåing. Motsetningene var imidlertid store, og tonen mellom de to supporterklubbene var til tider både bitter og smålig. I første rekke var det spørsmålet om graden av støtte under kamp samt avvikling av borteturer som var ømme tema. Flere møter ble avholdt i regi av Rosenborg før man kom til en slags enighet og oppretta et interimstyre bestående av representanter fra begge leirer. Kjernen var blitt RBKs offisielle supporterklubb, og tok navnet RBK-Kjernen for å markere den nyvunne statusen. Ny logo fikk man også.
Flere bein å stå på
Å være under RBKs vinger gjorde det videre arbeidet lettere. I løpet av 98-sesongen startet RBK-Kjernen for første gang å produsere eget supporterutstyr. At man kunne gjøre bruk av både egen og RBKs logo gjorde det til en viktig inntektskilde. I tillegg ble det inngått samarbeidsavtale med en pub i midtbyen som man kunne benytte som møteplass før og etter kamper.
I løpet av 98-sesongen begynte Kjernen også å sette sitt preg på Lerkendal på det visuelle plan. Tifo ble stadig oftere prøvd ut, og de ble stadig bedre. Og i 99 var man blitt eksperter. Hjemme mot Vålerenga ble for første gang flere enn bare Kjernen involvert i virksomheten. Hele den nye sittetribunen, nærmere bestemt. Det samme ble forsøkt igjen til Champions League-kampen mot Feyenoord, fortsatt kanskje det mest vellykka tribunearrangementet noen gang på Lerkendal. I 1999 var Kjernen landets ledende supporterklubb på visuelle tribunearrangement.
Nok en gang byttet Kjernen plasser på Lerkendal. I 99 ble G-feltet det nye tilholdsstedet, nederst på enden av Adidas-tribunen. Fortsatt langt ut til sida, altså. Men betydelig nærmere banen. Og under tak. Nye plasser ga ny framgang. Igjen. Til de største kampene ble samtlige av de omtrent 300 plassene solgt ut. Det begynte å ligne noe.
Det ble fortsatt satt opp bussturer til bortekamper. Nå også i utlandet. Rosenborgs historiske nedsabling av Borussia Dortmund på bortebane huskes av alle i Kjernen. Mange husker den nesten like mye for bussturen. Tre fulle busser kjørte et døgn hver vei for å se en fotballkamp. Ingen angret etterpå.
I 2001 var det igjen tid for Kjernen å bytte tribune. Rosenborg var i ferd med å bygge om Lerkendal. Og Kjernen hadde forhandla seg fram til plasser midt bak det ene målet. Det var lenge aktuelt å stå midt på langsida, men man anså at å stå bak målet ville være å foretrekke. Først og fremst fordi det var en ny tribune, og det ville derfor være enklere å skape en egen kultur og identitet der enn en annen tribune hvor man kanskje ville komme i konflikt med folk rundt. Dessuten, det er ved målene fotballkamper avgjøres. Det er ved målene spillerne jubler for mål. Det er ved målene de trenger noen å feire med.
Debutkampen mot Brann i juni ble markert med fyrverkeri. Og kjempestort oppmøte. Tribune Vest var en opptur fra første kamp, og oppturen fortsatte. Som enkeltfaktor i Kjernens historie er kanskje flyttinga til Tribune Vest den som har ført til raskest og størst gevinst.
Banner til besvær
I 2002 gikk norske fotballspillere ut i streik. Flaut fordi man fikk oppleve å se unge menn som tjener millioner på hobbyen sin streike for bedre betingelser. Men på samme tid skulle det hjelpe Kjernen å ta et viktig steg videre.
Man hadde i lengre tid følt at forholdet til Rosenborg ble vanskeligere. Statusen som offisiell supporterklubb som man hadde strevd sånn for å oppnå noen år tidligere, føltes nå stadig mer begrensende. Det er ikke så rart. Som ung og liten supporterklubb trenger man den hjelpa man kan få for å nå ut til folk. Da er et av landets mest kjente merkenavn god drahjelp. Men Kjernen hadde kommet langt siden da, og sto nå foran nye utfordringer. Man følte stadig større behov for å ta sin rolle som talerør og meningsbærer for Rosenborgsupportere på alvor. Og med en offisiell tilhørighet til ballklubben ble det stadig vanskeligere å både ta og motta kritikk.
I etterkant av fotballstreiken protesterte Kjernen ved å henge opp et banner på Tribune Vest under en cupkamp. "”Ut av NISO - nå!"” var den enkle oppfordringa til Rosenborgspillere. For øvrig langt mildere og mer forsiktig enn den kritikken RBK sjøl hadde kommet med i media. Likevel ble banneret beordret fjernet. Og sinnene var i kok.
Det var ikke første gang man hadde følt seg kneblet og sensurert av RBK. Før sesongstarten i 2001 hadde Kjernen markert seg i media med motstand mot RBKs spillertrøyer. Stadig flere og mer fargerike logoer gjorde det stadig vanskeligere å bære trøya med stolthet og ærefrykt. Det var første gang det var blitt tatt til orde for ei spillertrøye som noe mer enn bare et plagg og en reklameplakat. Støtten som Kjernen mottok fra andre supportere og fotballvenner viste med all tydelighet at man ikke var alene om å reagere. Dessverre uten annet synlig resultat enn at Kjernen ble avkrevd skriftlig forklaring av styret i RBK.
Med sensuren av banneret var begeret fullt. RBK kom fort på banen, og beklaget sensuren. De ga klart uttrykk for at de ønsket at Kjernen fortsatte som en offisiell del av klubben, men i møter med Kjernen understreket RBK ved styreformann Knut Skoglund at de fortsatt ville forholde seg til Kjernen som sin eneste supporterklubb. Uansett utfall av saken.
Til slutt ble det avholdt ekstraordinært årsmøte, der løsrivelse ble vedtatt med stort flertall. Ny logo ble også vedtatt. Kjernen var blitt uavhengig, og tok det nåværende navnet ”Kjernen –- uavhengige Rosenborgsupportere”. Kjernen var blitt voksen.
Siden har Kjernen levd hele sitt voksne liv på Tribune Vest. Og vokst seg større og større for hvert eneste år. Så stor at det nå opereres med ventelister for å få sesongkort. Fra tjue mann til nærmere to tusen på vel et tiår. Og dermed er tiden inne for å flytte igjen, til en tribunedel som gir muligheter for fortsatt vekst. Fra sesongen 2009 er vi forhåpentligvis å finne på Øvre Adressa. På mange måter er det som å komme hjem, hjem til Klokkesvingen der det hele startet.
Til seriestart i 2009 ble en egen supporterpub åpnet i kioskarealet på Øvre Adressa. Puben er åpen for tilskuere med billett på Øvre Adressa fra fire timer før kampstart. I tillegg er puben åpen under Rosenborgs bortekamper, og Kjernen vil også avholde andre arrangementer der, som quizkvelder og konserter. Les mer om supporterpuben her.
LES OGSÅ: Kjernen til Klokkesvingen
Besøk Kjernens hjemmeside: kjernen.com
