- Hva skal jeg gjøre, skal jeg også reise meg?

Vi snakker musikk, politikk, Bendtner, jubileum og mer til med Åge Aleksandersen i årets siste portrett på RBK.no.

Foto: Frode Søraas

Åge Aleksandersen er en av de personlighetene der en lang introduksjon blir overflødig. Musikken, men også fotballen har vært og er fremdeles viktige biter i hans til nå 68 år lange liv. Men interessen for fotball startet ikke med Rosenborg.

- Da jeg vokste opp i Namsos, så var det Steinkjer som var det store. Men da jeg flyttet til Trondheim i 76’ ble det noe annet.

Han begynte etter hvert å gå på Lerkendal og det bygde seg ganske raskt et kjærlighetsforhold til Rosenborg, noe som har resultert i noen svært populære RBK-låter. Den første, «Bilde tå’n Ivers», ble utgitt i 1991. Men selve låten var aldri tenkt for Lerkendal, forteller han.

- Jeg er ikke så glad i fotballsanger jeg, humrer Åge. «You’ll Never Walk Alone» synes jeg er fantastisk, da. Og Dag og Torsteins «Rosenborgsangen», den er genial.

- Hvordan føles det da, for deg personlig når «Bilde tå’n Ivers» blir tatt inn av supporterne og de trykker den så hardt inn til brystet?

- Jeg er litt usikker på hvordan den flytta inn hit på Lerkendal, egentlig. Men det er noe av det fineste en sangskriver kan oppleve, vet du. På den ene siden er det utrolig sterkt når den spilles. På den andre siden er det helt surrealistisk for meg å stå her og høre det. Jeg mener, alle reiser jo seg! Og jeg tenker – «Hva skal jeg gjøre, skal jeg også reise meg?». Noen ganger får jeg kanskje mest lyst til å vente, eller gjemme meg litt, ler han.

Annonse:
Åge forteller at låttekstens utgangspunkt selvfølgelig var Odd Iversen, som var en gigant på banen for Rosenborg på 60, 70, og 80-tallet.

- Så vet vi jo at Odd hadde en annen historie av banen. Ergo så er han så veldig lik oss andre. Det er kanskje, la oss kalle det «underteksten» i «Bilde tå’n Ivers». Det er ikke bare en fotballsang, men en sang om et menneske med storhet og skrubbsår både her og der.

- Jeg tror ikke de finnes, de som suser gjennom livet uten å få noen skrubbsår. Det har jeg ingen tro på. I den nådeløse verden som fotballen er, så er det fint å kunne ta med de menneskelige siden i tillegg, fortsetter Aleksandersen.

9I2A0321
- Det er ikke bare en fotballsang, men en sang om et menneske med storhet og skrubbsår, sier Åge om Bilde tå'n Ivers.

Fryder seg over Bendtner

 Åge er rask med å legge til at han også har stor sans for en annen legende, bedre kjent som Nils Arne Eggen.

- Han er helt enestående. Som fotballtrener, som figur, og et retorisk orakel. Jeg er så imponert over alt det han fikk til. Alt det han sa. Hvor vittig han kunne være, hvor «fæl» han kunne være. Han var så mye.

- Men så er det en figur i tillegg som jeg respekterer så høyt, og det er Bjørn Hansen. Da han og Nils Arne jobbet ilag, var Bjørn en sånn kul, balanserende motvekt. Saklig, fornuftig og med kompetanse så det holder. En veldig flott fyr på alle måter.

- Er det noen andre spillere som du har hatt en ekstra forkjærlighet for?

- Jeg må innrømme at jeg fryder meg over Nicklas Bendtner om dagen. Så mange sure kommentarer og misunnelse som det var i starten. For å bruke hans språk, H. C Andersen har et eventyr om «Den grimme elling», eller den stygge andungen på norsk. Det er litt historien om Bendtner i starten på mange måter. Men helt i begynnelsen var det likevel glimt av storhet. I dag gjør han ting få andre gjør, og han viser vei. Jeg tror det er fantastisk læring å spille med han. Du ser hvor våken han er, hva han prøver å få til. Man skulle tru at en slik type var veldig ego, men det viser seg at han gjør det helt riktige, og setter laget først og deretter seg selv. Det er det et par andre i angrepet som burde ta etter..

- Spillere kommer og går, men de har med seg noe som blir igjen. Det har vært mange flotte spillere, Rade for eksempel – fantastisk type. En skikkelig killer. 

AJ5_7875x
Nicklas Bendtner viste sin viktighet flere ganger i sin første sesong i RBK-trøya. Det gledet Åge stort. Her fra Ajax-thrilleren på Lerkendal i august.

Konsert til besvær

I fjor fikk Åge oppfylt en av sine egne drømmer da han med Sambandet opptrådde i ærverdige Royal Albert Hall i London, fylt til randen av trøndere i ekstase.

- En kunne jo få inntrykk av at jeg hadde drømt om det hele livet, men det har jeg ikke, altså. Sånn billedmessig, så hadde jeg vel egentlig kommet meg dit på mange måter allerede. Det var så mye arbeid, at jeg ikke fikk tatt det skikkelig innover meg før jeg så den på TV. Da ble det vakkert og fint.

I etterkant av konsertstuntet oppsto det en debatt som følge av en ganske krass kritikk fra Robinson-programleder Christer Falck, som mente statskanalens brede dekning av konserten ble for mye. Flere artister, blant dem Bjørn Eidsvåg og Kari Bremnes tok Aleksandersen i forsvar. Åge selv, tok det hele med knusende ro.

- Jeg satte meg musestilt i et hjørne og sa ikke et ord. Jeg vet jo at det var et forsøk på å få meg på banen, men jeg har vært gjennom kverna, så jeg vet hva jeg skal si og ikke si. Det Falck sa som kanskje druknet i det hele, var jo at NRK presenterer alt for lite ny norsk musikk, og det er jeg helt enig i. Men samtidig er ikke det min skyld. Jeg har ingenting med det å gjøre, kort og godt.

- Når det er sagt, mulighetene for å vises er mye større i dag, med streaming og annen type teknologi som er kommet. I min spede start fantes det knapt fargefilm!

- Du er jo blitt en aktiv bruker av SoMe, og spesielt Facebook. Hvordan har det endret deg som artist og person vil du si? Det virker jo å være mye aktivitet fra publikum på innleggene dine, og du når ut til mange.

- Jeg har ca 125 00 følgere der, og på denne måten kan jeg være i kontakt med folk, uten å være i kontakt med dem, for å si det sånn. Folk ønsker seg sanger og forteller om opplevelsene sine på konserter. Jeg bruker en halvtime hver dag på å lese alt og svare. Det er kjempeinteressant for oss. Folk mener jo så det ryker og fyker, selv om det meste er veldig positivt, da. Jeg har aldri vært redd for slike ting, og mener det er bra at bransjen fornyer seg og at vi får nye kommunikasjonskanaler. Så er spørsmålet om jeg burde vært på andre medium, men tida mi strekker ikke til noe mer enn Facebook for øyeblikket.

170926-åge-7
Åge beretter til RBK.no hvordan han forholdt seg rolig da det stormet etter konserten i Royal Albert Hall i 2016.

- Hat? Aldri i verden

- Hvor viktig er det for deg å si noe om politikk i tekstene dine? Du skriver jo ofte sanger med politisk brodd.

- Jeg er jo opptatt av det. Jeg har ikke noen plate på gang akkurat nå, men jeg er jo alltid sangskriver. Jeg vokste opp og var ung under den kalde krigen, og jeg trodde faktisk at vi var ferdige med det tullet der. Men nå er jo verden sprøere enn noen gang, egentlig, med Donald Trump og han kameraten borti Nord-Korea. Den type retorikk og den type trusler. Historien gjentar seg, og det er så mye teite mannfolk i verden. Så det kan jo være at på en ny plate, så må jeg "melde fra" igjen da.

Men det er den norske hverdagen i Trondheim som er utgangspunktet for de fleste av tekstene, forteller Åge.

- I den byen her finner du alt. Her er det vakre og fine. Her har folk det bra. Her har folk det fælt. Her fødes vi, her dør vi. Her er det rusmisbrukere, her er det idrettsfolk. Vi har alt. Det er bare å gå seg en tur i byen, så er muligheten for å skrive en sang alltid til stede. Selv trodde jeg aldri at jeg skulle holde på med dette som 68-åring da jeg var 20. Men tilgangen på sangskriver-mulighetene er svære her, altså.

Det dreier seg mye om tanker, følelser og relasjoner, men ett ord er Åge forsiktig med å ta i sin munn.

- Jeg bruker aldri ordet hat i forbindelse med fotball, det syns jeg ikke passer. Samtidig er fotball veldig mye følelser. Og et Molde-tap – det fryder meg! Det må jeg innrømme.

- Jeg tror vi må mobbe hverandre med stil. Det å bruke litt kjeft i forbindelse med en fotballkamp, det er jo greit. Men som sagt, hat – nei, jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg hater Molde. Men det fryder meg at Rosenborg knuser dem, og at det ikke går så bra med dem. Men hat? Aldri i verden.

AJ5_2611
HEKSEBRYGG: Trondheimssolistene, Arve Tellefsen og Svartlamon Hardkor sammen med Åge før All-star-kampen 19. mai.

- Stemningen på Lerkendal har blitt helt utrolig

- Vi hadde jo en fin 100-årsmarkering, der du var selvskreven aktør. Hvordan opplevde du det?

- Det var herlig. «Bilde tå’n Ivers» med Arve Tellefsen, Trondheimssolistene, og ikke minst Svartlamon Hardkor. Man blir stolt kort og godt. Helt fenomenalt å være med på. Hardkoret og Arve Tellefsen – det er heksebrygg, vet du!

- Har det eller kan det være aktuelt å skriver flere sanger om RBK?

- Tanken har ikke streifet meg, faktisk! Jeg skal få la «Bilde tå’n Ivers» få holde på så lenge de vil ha den der, så får det være sånn.

- Hva betyr Rosenborg for deg i dag?

- Rosenborg er en flott del av livet mitt. For eksempel når jeg turnerer så prøver jeg å legge det opp slik at jeg skal komme meg hjem til kamp. Så er det også litt friminutt for min del. I tillegg kjenner jeg den nære historien til RBK fra Nils Arne Eggen og frem til nå. Dette er jo noe man har skapt selv. Selv om det har vært noen humper underveis, så er det jo slik at de som snakker om pengene til RBK har ikke peiling. Her har det vært få rike onkler, i motsetning til de lenger ned på kysten her. Så er det en type stolthet rundt RBK, da. Hvis vi ser på måten man fremstår på i dag, mediemessig og alt det der. Det gjøres veldig mye riktig. Det er «jævla enkelt» å være tydelig RBK-tilhenger. Det er liksom en fin stil over hele linja. Det syns jeg er godt.

- Det er ikke bare Trøndelagspatrioten i deg som kommer frem som RBKer?

- Nei, jeg er egentlig rimelig rolig på det her med vinn og tap og alt det der. Det som er fascinerende med fotball er at på den ene siden venter man alltid på det geniale øyeblikket. På den andre siden, så taper man kamper og vinner kamper. Det er jo spenninga med det, for eksempel når RBK reiser til Spania og får juling. Javel, ok. Er det så jævlig merkelig egentlig? Men, så viser historien vår at det kan snu seg. Det er jo derfor vi går hit og har litt vondt i magen, for man går jo på noen smeller innimellom.

- Fotballen i seg selv er fascinerende. Rosenborg som lag er fascinerende. Stemningen på Lerkendal med årene har jo blitt helt utrolig. Og den gjengen bortpå der, sier han og peker mot Kjernen-tribunen, altså makan skal man lete lenge etter. Det er helt utrolig for et lurveleven. Det er mye å glede seg over her.

AJ5_8880
Åge hyller stemningen og rammen rundt kampene som Kjernen skaper på Lerkendal.

- Du tar det ikke altfor tungt hvis vi går på en smell, men hvor stor del i gleden tar du når vi mot alle odds slår ut Ajax her for eksempel?

- Jeg har jo to sider, vet du. Når jeg er her på Lerkendal, da hopper jeg og jubler. Men når jeg er hjem eller på turné og ser kamper på tv, da er jeg et villdyr! Jeg bruker kjeften. Her innser jeg begrensningene mine når det gjelder fotball. Når jeg er foran tv-en da har jeg ingen hemninger. Da bruker jeg kjeften og skjeller ut spillere. Jeg har gitt han Adegbenro noen klare beskjeder gjennom tv-ruta i høst. Han må løfte blikket og faktisk se at det er noen flere spillere på det laget her.

Åge bryter ut i latter.

- Jeg er «sprutgal» når jeg er alene.

- Helt til slutt Åge, hva er ditt sterkeste RBK-minne?

- Det må bli noen episoder da. Jeg reiser jo en del i utlandet.. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg snakker med taxisjåfører og forteller hvilket land jeg er fra. Men da sier de «Rosenborg». Ikke Molde, ikke Vålerenga, ikke Brann. Da banker hjertet mitt litt ekstra.

Se også våre tidligere jubileumsportrett av Marek Sapara, Rita Ottervik, Sverre Brandhaug, Karen Espelund, Erik Hamrén, Ole Gunnar Solskjær, Roar Stokke, Bent Skammelsrud, Bjørn Lyngen, Klaus Berg, Torstein Flakne, Atle Nielsen, Davy Wathne, Frode Johnsen og Marit Breivik.

Portrettserien RBK 100 år

  • Rosenborg Ballklub fyller 100 år. Gjennom året 2017 har dette blitt markert på flere måter. Et av tiltakene har vært denne portrettserien på RBK.no, hvor publikum har fått møte forskjellige mennesker som har åpnet opp om sin interesse, lidenskap eller tilknytning til Rosenborg.

  • Til en slik serie som skulle feire Rosenborgs eksistens gjennom hundre år, finnes det et uendelig utvalg av personer, både kjente og mindre kjente, unge og gamle. Vi har landet på et knippe personer som vi mener representerer et mangfoldig spekter av Rosenborg gjennom 100 år og som på sine ulike vis kan kaste forskjellige blikk på det som ofte kalles Nordens stolthet.

 

Annonse fra Eliteserien: