Klaus Berg - 90 år med Rosenborg

Klaus Berg er Rosenborg Ballklubs eldste aktive medlem. Mannen som har levd med Rosenborg gjennom hele livet fyller i dag 90 år, og det markerer vi med dette portrettet.

Klaus Berg er trondheimsgutten som vokste opp i Jonas Lies gate med fotball og Rosenborg rett utenfor vinduet, og som endte opp med å tjene klubben i sitt hjerte som spiller, styremedlem, revisor, kasserer og formann. I tillegg har han en imponerende finanskarriere bak seg, som også klubben har nytt godt av i årenes løp. I dag fyller han 90 år. RBK.no reiste derfor tidligere denne uka på besøk til Klaus og hans kone Randi på Solsiden.

- Jeg har hatt fysisk nærhet til Rosenborg lenge, blant annet på grunn av geografien. Jeg er jo født nesten på hjørnet av Øvre Møllenberg gate og Rosenborg gate, vet du, sier den nybakte 90-åringen. 

Annonse:


Klaus var ikke gamle gutten før han ble opptatt av fotball, som var en vanlig aktivitet å bedrive i Trondheim i mellomkrigsårene. Han ble for første gang introdusert for RBK av guttelagets oppmann, og betalte i likhet med sin to år eldre bror én krone for å være medlem. I 1939, som trettenåring, fikk Berg en uventet første opptreden i sort og hvitt.

- Jeg var med for å se broren min spille guttekamp. Men det viste seg at de manglet en mann, så da fikk jeg en altfor stor skjorte og fikk lov til å spille spiss. Det var stas, forteller han.

Så kom krigen til Norge året etter og Klaus måtte bli mann nesten over natten.

- Jeg og mine to yngre søsken evakuerte til Sverige og min mors families gård. De to onklene mine var borte i militærtjeneste så jeg ble enslig gårdsgutt. Å stelle med hester, og i det hele tatt alt det som gjøres på en bondegård måtte jeg lære den tunge veien på egenhånd. Jeg vokste mye på erfaringene jeg fikk der, særlig det å lære seg å ta beslutninger og ta ansvar for dem.

- De ville gi meg juling

En beslutning han kanskje angret noe på, fant sted noen år senere da krigen gikk mot slutten i mai 1945. Tyskerne benyttet seg av Rosenborg-banen under hele okkupasjonen, der de tyske soldatene ble pålagt å løpe, ofte også iført slips, ifølge Klaus. Men den 7. mai da Nazi-Tyskland kapitulerte, mente unge Berg det burde markeres.

- Helt på tampen gikk jeg til banemester Arild Moksnes og sa at nå måtte han heise flagget. Da var det det tyske politiet og noen nazister som trente der. Da de gikk, så tror jeg at jeg sa noe flåsete som at «la porten stå åpen så vi får luftet litt». Da ville de gi meg juling. Heldigvis kom det aldri så langt, forteller han.

Etter krigen var situasjonen slik at de som hadde vært profiler på laget frem til 1939, nå var i ferd med å bli godt modne som fotballspillere, og uten særlig muligheter til å holde fotballferdighetene ved like, som følge av boikottkravet fra idrettsbevegelsen under krigen.

Samtidig hadde Klaus Berg og et kobbel med andre unge menn fra området tilbrakt hver ledige stund på Rosenborgbanen hvor tyskerne ikke brukte den til å spille ball. Nå sto de klare til å vise seg frem i RBK-trøya. Et aldri så lite generasjonsskifte var på gang.

RBK 1953
RBK-laget anno 1953. Bak fra venstre: Einar Borgen, Fredrik Valsø, Knut Trondsen, Klaus Berg, Sverre Dreier og Carsten Dreier. Foran: Åge Krogstad, Hugo Munkvold, Sverre Fornes, Rolf Maaø og Olav Wang.

- Du kan vel kanskje si at Knut Næss og jeg fikk overtalt gutta i Falkenkameratene, som var gutteklubben vår om at de skulle melde seg inn i Rosenborg, slik at vi fikk smågutter-, gutter og juniorlag nesten ferdigpakket i 1945. Sånn sett fikk vi bidratt til at Rosenborg fikk en «flying start» med en ferdig junioravdeling, sier han.

Formann Harald Petersen likte det han så. Da en «nødforsendelse» fra Rosenborgs venner i IFK Östersund med tre nye fotballstøvler kom fra Sverige, valgte den tidligere nøkkelspilleren på førkrigslaget og gi dem til tre av klubbens lovende juniorer, i Rolf Maaø, Knut Næss og Klaus Berg. Det var det ikke alle som syntes like mye om.

- Det var litt surmuling ja. Vi tre juniorene fikk kjøpe de tre parene med sko som kom for 30 kroner. De gamle seniorene fra 1939-laget syntes derimot at vi fikk altfor stor oppmerksomhet. Men formann Harald Petersen hadde tro på oss ungdommene.

- Jeg har faktisk sagt det til Ivar Koteng nå, at IFK Östersund har på fotballnivå kommet likt som oss, så nå må det gamle samarbeidet gjenopptas. Det er lettere å samarbeide med noen som ikke spiller i samme liga. Han syns det lød bra, sier Klaus.

En gentleman i ordets beste betydning. Selv om det er noen år mellom oss så har jeg alltid betraktet han som en god venn. Han fremstår på mange måter som et forbilde både som person og ledertype. Han hadde også en veldig flott praksis som banksjef. Alltid en mann du kunne stole på.

— Tor Kleveland om Klaus Berg

«Proffeventyret» på balløya

Etter å ha etablert seg som en fast figur på Rosenborgs A-lag i de påfølgende etterkrigsårene, begynte Klaus å tenke i andre baner, på utdanning og en videre karriere i næringslivet. Han dro til London for å studere finans ved Midland Bank International våren 1952.

- Jeg bodde på hybel, og i det samme kollektivet var det en skotte som spurte om jeg spilte fotball, siden han la merke til at jeg hadde bragt med mine fotballsko. «Da har jeg en klubb til deg, sa han. Sutton United».

Berg ble tatt godt i mot hos sør-London-klubben, hvor han trente og fikk spille kamper for laget i den London-baserte «Athenian League». Høydepunktet var kanskje pinseturen med laget til Frankrike, ifølge ham selv.

- I Sutton fikk jeg sysselsatt meg selv litt, og kom inn i det normale livet i stedet for kun det bankmiljøet på skolen. Her var det snekkere, murere og noen kontorarbeidere. Jeg ble en del av et miljø og med litt sosialt i helgene, noe jeg satte veldig pris på.

Klaus forteller likevel om en klubb uten de helt store ressursene tidlig på 50-tallet. I stedet for dusj, hadde klubben et stort badekar i garderoben som alle spillerne hoppet oppi etter ha spilt ute i vintergjørma.

- Så hadde de en brannslange med kaldt vann som de spylte oss av med. Etter å ha opplevd det noen ganger, tåler du det meste, ler han.

«Du må takke for maten, Berg»

Tilbake i Norge etter halvåret i London gikk det opp for Klaus at han trengte ytterlige faglig ballast, og fem nye år med skole sto for tur. Allerede før han var ferdig uteksaminert var han blitt tilbudt jobb i Forretningsbanken. Derfra gikk det slag i slag.

- Jeg ble valgt inn som formann i funksjonærforeningen uten å ha vært på et eneste møte! Da fikk jeg plutselig et forhold til administrerende direktør. Så, som formann i foreningen ble jeg invitert på årsmøtenes fest. Der fikk jeg takke for maten foran alle grossistene og hele gjengen. Jeg var jo ikke vant til det miljøet, så det var litt skummelt. Men det var direktøren som sa «du må takke for maten, Berg», forteller han.

I 1965 tok han så selv rollen som banksjef. Finn Haugan, nåværende banksjef i SpareBank 1, jobbet som medarbeider i Forretningsbanken under Bergs ledelse. Han beskriver sitt gamle lederforbilde som «streng, men rettferdig».

- Kjenner du deg igjen i den omtalen?

- Ja, jo. Det er klart, man sier jo fra når man skal. Jeg var kanskje litt pirkete enkelte ganger, der jeg satt ofte og sjekket opp gjennomganger av regnskap som avdelingen hadde gjort, for å se om konklusjonen var den samme. Det kunne hende seg at jeg sendte det tilbake og sa at her hadde de ikke sett nøye nok på regnskapet. Jeg ble vel kanskje oppfattet som litt vanskelig hos noen, smiler han.

- Men jeg var med på mye, og stilte opp på fotballaget som banksjef. Du vet, det ble jo faktisk sagt at noen prøvde å ta kråkfot på meg, for å hevne seg litte grann, ler han.

Han er Mr. Bank i Trondheim. Var mitt store forbilde, og det er han for så vidt fortsatt. Han var streng, men rettferdig. For min del har jeg lært veldig mye av han. Sjefen over alle sjefer.

— Finn Haugan om Klaus Berg


Rollen som banksjef åpnet så enda flere nye dører for den etter hvert så respekterte trønderen. Klaus teller selv 25 forskjellige tillitsverv som han har hatt rundt omkring. Særlig rollen som styreleder i Eksportfinans ga han mange spennende opplevelser, hvor han reiste verden rundt for norsk næringsliv. Ofte reiste han som talsmann oppnevnt av staten i følge med banksjefen i Norges Bank, representanter fra Finansdepartementet og statsråden selv for å forhandle frem avtaler med andre stater på vegne av Norge.

- Det er vel nesten ikke et land jeg ikke har vært i, sier han.

_MG_2912
Banksjefen Klaus Berg har sett og opplevd mye gjennom et langt liv. - Verden er håndterbar, man må bare tilpasse seg, sier han.

Den verdensvante trønderen Klaus vet også verdien av å ha et glimt i øyet, noe han selv eksemplifiserer med en historie fra Japan.

- Jeg var ute å gikk for meg selv, kanskje i 11-12-tiden på kvelden da tre unge menn kom opp mot meg. «Blir det bråk nå kanskje», tenkte jeg. De stoppet rett foran meg. Så smilte jeg, bukket og sa navnet på han japanske skihopperen som har vunnet verdensmesterskapet i skyflyging (Noriaki Kasai, journ.anm). Da bukket de óg! Vi ble gode venner etterpå, ler han.

- Du lærer av et langt liv. Det viser at verden er håndterbar, men at man må tilpasse seg.

Vært med Rosenborg hele veien

- Etter at du pensjonerte deg etter tjue år som banksjef, var du tilbake som formann i klubben fra 1987-88. Det var tydelig at du hadde et stort hjerte for klubben fremdeles?

- Du vet, jeg har kanskje vært en slags bakspiller i mange år, jeg. I 1978 hjalp jeg også til med litt penger og lån da klubben sto på bar bakke og skulle inn på Brakka. Hele styret måtte kausjonere den gangen, så det var ingen kjære mor. Men det var nødvendig. Sånn sett så har jeg hatt et sammenhengende forhold til Rosenborg hele veien. Selv om jeg har vært borte, så har jeg vært nær formannen og styret i forbindelse med finansiering og den type ting.

- Hvordan synes du klubbens utvikling har vært gjennom disse årene?

- Det vært litt opp og ned, selvsagt. Men slik er det i fotballen. Den fortiden som klubben har med alle kampene i Champions League og så mye penger inn, før det plutselig stoppet opp - det er vanskelig å venne seg av. Men nå har klubben vært gjennom en hestekur. Det har vært en vanskelig, men viktig tid, mener Klaus.

- Så har vi jo fått inn veldig fine folk. Tove er jo veldig bra, og formannen (Ivar Koteng, journ. anm) er tøff og vet hva han vil. Jeg syns det ser veldig bra ut nå. Jeg tror den bemanningen som RBK har i dag, både i styret og de ansatte på huset er veldig bra, på alle måter, sier han.

- Hvis de nå finner frem til sin gamle venn fra 1945, nemlig svenskene i Östersund og lager et samarbeid der, så blir det riktig så bra, dette.

En meget sprek 90-åring. En veldig dyktig bankmann. Klaus har alltid vært en fremtidsrettet, rettferdig, og svært hyggelig mann.

— Kåre Rønnes om Klaus Berg

En annen ting 90-årige Klaus Berg fryder seg over, er den økte interessen for Rosenborg, og da spesielt interessen blant kvinner. 

- Se på alle de gamle damene som går på Lerkendal nå. Det er fantastisk. På Rosenborgbanen var det én dame! Vi pleide å kalle henne «fotballdama», ler han.  

Hans egen fotballinteresse har ikke dabbet av det minste med årene heller, det er tydelig. Idet vi blir servert kald drikke av kona Randi, spør vi Klaus om det er noen spesielle spillere som han har hatt ekstra sansen for i årenes løp.

- Vi hedrer jo selvsagt Ivers. Men det er jo også andre. Vi har hatt en Mini, vi har hatt en midtstopper som nå er trener (Hoftun, journ.anm), og ikke minst en målscorer av rang i Harald Martin Brattbakk. Han var jo et unikum, han var så iskald foran mål.

- Knut Næss var jo med både som spiller og trener, og Olav Wang. Sverre Fornes var også med lenge. Harald Petersen selvfølgelig fra gamle dager, lista er lang.

- Men Roar Strand går utenpå det aller meste. Jeg stiller meg bak avstemmingen som kåret han til tidenes RBK’er. Han innfrir absolutt alle kriteriene. Jeg glemmer aldri ledermålet hans mot Real Madrid.

Av dagens spillere er det en annen midtbaneterrier Klaus Berg har ekstra sansen for.

- André Hansen er stødig. Vi har også en danske på topp, og en god Mike Jensen på midtbanen. Han er vel den som har vært viktigst over tid de siste fem årene.

- Har du et minne knyttet til Rosenborg, som du husker ekstra godt?

- Det må være finalen i 1960, men ikke bare selve kampen men også hyllesten på torget. Og festen på Samfundet etterpå! Endelig var cuppokalen kommet til byen. Det var så mye folk rundt torget at jeg kom faktisk ikke frem. Ved Vår Frues kirke kom laget kjørende inn. Jeg var fastlåst. Så hoppet Kåre Rønnes av og dro meg inn i bussen. Det syns jeg var veldig artig. Etterpå ble jeg med bussen til Samfundet, mimrer han.

Cupfinale 1960. Eldar Hansen har scoret.
Omkamp i cupfinalen 1960. Eldar Hansen scorer. Etter kampen strømmet Trondheims befolkning til torget for å hylle de nybakte heltene. 

I 1997 ble Klaus Berg utnevnt til æresmedlem i Rosenborg Ballklub.

- Det synes jeg var veldig hyggelig. Det betyr mye for meg, og det gjør meg stolt.

Rosenborg Ballklub ønsker å rette de varmeste hilsninger på dagen til 90-årsjubilanten!

En stor takk rettes til Tor Kleveland for bilder og forhåndsstoff.

Portrettserien Rosenborg 100 år

  • Rosenborg Ballklub fyller 100 år. Gjennom året 2017 vil dette markeres på flere måter. Et av tiltakene er en portrettserie som vil publiseres på RBK.no utover våren, sommeren og høsten, hvor publikum vil møte forskjellige mennesker som åpner opp om sin interesse, lidenskap eller tilknytning til Rosenborg.

  • Til en slik serie som skal feire Rosenborgs eksistens gjennom hundre år, finnes det et uendelig utvalg av personer, både kjente og mindre kjente, unge og gamle. Vi har landet på et knippe personer som vi mener representerer et mangfoldig spekter av Rosenborg gjennom 100 år og som på sine ulike vis kan kaste forskjellige blikk på det som ofte kalles Nordens stolthet.

Annonse: