- Kom hit da! Ja. Sånn ja! Han strekker begge hendene halvveis i været og markerer med all tydelighet ovenfor de firbeinte hvilken retning de skal gå.

RBK.no har tatt turen til Lundamo for å møte Bjørn Lyngen, tidligere talsmann i Kjernen. I dag har vi fått bli med på sauegjeting. Et par kilometer langs en til tider bratt grusvei opp fra Lundamo, som passende nok heter Lyngenveien, finner vi altså småbrukeren Bjørn som tar oss godt imot, riktig antrukket i støvler og arbeidsbukse, flanellskjorte og caps. Han tar oss med inn i familiens lille fristed, en slags hytte enda litt lenger opp i dalen, hvor vi blir sittende å prate om hans interesse for RBK.

- Selve engasjementet kan jo gå litt opp og ned selvfølgelig, men du kan aldri riste av deg tilhørigheten til et slikt favorittlag. Tilhørighet, lojalitet kanskje, og identitet, skal vi kalle det det? Rosenborg er jo en del av den trønderske folkesjela, mener han.

Om det skulle finnes noen tvil om Bjørns hengivenhet til laget i hvitt og sort, så kan vi bare nevne at han ga ut en egen quizbok om klubben i 2008.

- Det stemmer, jeg og Thomas Myren ble spurt om å gjøre det. Vi måtte dermed sitte å vri de små grå noen kvelder for å komme opp med gode spørsmål, som ikke bare skulle være sånne som man kan Google seg til. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle være spesielt egnet til det, men jeg syns vi gjorde en høvelig grei jobb.

Er du selv en god quizzer?

- Jeg hørt enkelte som påstår det, men det kommer litt an på tema. Jeg kan litt om ganske mye. Musikk, samfunnsfag, og litt litteratur er eksempler på tema jeg behersker ganske godt. I tillegg får jeg en del gratis gjennom fagutdanningen min, da.

I dag er Bjørn nemlig fastlege på Støren, noe han har vært siden 2013. Sleng på at han i tillegg er kommuneoverlege for miljørettet helsevern i Midtre Gauldal, og samtidig også for øyeblikket fungerende kommuneoverlege i Melhus i en overgangsperiode, så ser man konturene av en travel hverdag. Går det utover muligheten hans for å dyrke fotballinteressen?

- Jeg prøver å få med meg det jeg kan av hjemmekamper. Dessverre er jeg ingen bortetur-farer lenger. Når man er blitt etablert i arbeidslivet, så setter man litt større pris på de frihelgene man kan få, ler han.

- Klubben fikk mye juling på mange fronter

Bjørn Lyngen er kanskje mest kjent som tidligere talsmann i Kjernen. Mellom 2006 og 2009 satt Lyngen som Kjernens ansikt utad. En erfaring han setter stor pris på i dag.

- For eksempel det å få litt medietrening, det tror jeg er litt sunt for alle, egentlig. Det var et kjempemorsomt verv å ha. Jeg ga meg kanskje mest fordi jeg ville gi meg mens leken var god. Jeg syns ikke det er bra hvis det er én person som skal være ansiktet utad for en organisasjon for lenge. Så det er sunt å få bytta litt, mener han.

De tre årene Lyngen satt i talsmann-stolen var på mange måter begivenhetsrike. Etter at gullet kom hjem i 2006, skilte mannen som hadde sikret det, Knut Tørum, lag med klubben etter svake resultater året etter. Så kom årsmøtet i 2008, hvor styreleder Terje Svendsen opplevde at mange i salen fra Kjernen stemte blankt i protest mot den sittende lederen.

- Det var ikke spesielt artig, men det var et synspunkt som jeg måtte fronte. Jeg prøvde å være profesjonell med Terje på det. Vi kunne ha en god tone vi på tomannshånd, men utad måtte jeg si det som supporterne mente.

Likevel mener Lyngen klubben også fortjener ros oppi det som var en ganske så turbulent periode.

- Jeg opplevde jo at klubben fikk veldig mye juling på mange fronter, både fra oss og media. Likevel vil jeg si at jeg syns klubben tok en god del riktige grep den gangen. For eksempel så ble vi (Kjernen) mer involvert. De fant ut at det var bedre å invitere oss inn i varmen og ta oss med på beslutninger og slikt. Dette kom det mye konstruktivt ute av, syns jeg. Det gikk fra at vi sto å rev kjeft på markedsavdelingen i media, til at vi ble invitert inn, forteller Lyngen.

Hva vil du si om Kjernens utvikling i den samme perioden?

- Det store spranget kom fra 2009 og fremover, etter at vi flyttet til Øvre Øst og begynte å fylle opp tribunen. Kjernen har tatt kvantesprang etter det. Det er en helt annen verden enn da jeg begynte å stå på nedre vest i sin tid. Om forholdet mellom Kjernen og klubben ble bedre i min tid, så har Kjernens største medlemsvekst skjedd etter jeg trakk meg tilbake.

- Jeg vil også dra frem klubbens imøtekommenhet, jeg har nevnt folk som Engtrø og Dyrhaug før, men jeg gjør det gjerne igjen – førsteklasses folk, rett og slett. Klubben forstår virkelig hvordan de skal legge til rette for at det bygges en supporterkultur. Noen klubber går for langt og prøver å regissere supporterkulturen. Rosenborg er ikke der, men RBK er veldig lydhør på hva som skal til for å få det til. All honnør til klubben. Kjernen hadde ikke vært så god som vi er nå, om det ikke var for nøkkelpersoner i klubben, og likeså nøkkelpersoner i Kjernen, mener Lyngen.

Himmelblå > Alsaker

Et halvt år etter han sa fra seg vervet i Kjernen, og etter at Rosenborg hadde slått Molde i serieåpningen i 2010, fikk Lyngen nok. Av TV2. Og én mann spesielt. I en blogg skrev Bjørn at han heller ville sett en episode Himmelblå fremfor å høre Øyvind Alsaker kommentere Rosenborg. Slike uttalelser går som regel sjelden stille forbi.

- Hvis du kommer med en sånn type kritikk, så blir det ofte karikert når det kommer ut og ofte bevisst misforstått av de som ønsker å misforstå deg. For meg handlet det om jeg opplevde at TV 2 hadde en ganske tydelig agenda med måten de presenterte norsk fotball på som jeg ikke syntes var spesielt verdig. Jeg og de jeg omgås med liker å smykke oss såpass at vi er relativt oppegående folk sånn fotballmessig, og fortjener et litt mer faglig perspektiv på ting. Jeg syns det ble altfor orientert mot kontroverser og bråk, og der syns jeg kanskje Alsaker var den fremste eksponenten for det.

- Det er jo litt det som er det verste med å være RBK-supporter også. Vi får jo en type omtale som ingen andre klubber får. Det gnålet om at vi blir favorisert av dommere og NFF og den type vrøvl, for eksempel. Jeg har lært meg å koble det ut, for jeg vet det bunner i naken misunnelse rett og slett. De som tror at vi blir mer suveren fordi vi får noen flere Europa-millioner denne høsten og slike ting. Nedturen for RBK begynte når vi først begynte å bruke pengene. Det var i alle årene man var nøkterne at det gikk bra. At folk tror at det er automatikk i å tjene penger og bli suveren synes jeg er sært. Det handler om å forvalte ressursene sine. Men vi skal vel kanskje være glad så lenge supportere av andre lag ikke forstår det. Så lenge Vålerenga-supporterne tror det bare er for Tor Olav Trøim å fortsette å øse penger inn i det endeløse svarte hullet, så skal det ordne seg, så skal de jo hjertens få lov til det. Så kan vi andre være opptatt av å bygge klubb i mellomtiden, sier han.

Hva vil du si er det beste med å være Rosenborg-supporter, da?

- Man kan jo si at vi er priviligert sammenlignet med andre supportere, ettersom vi faktisk vinner ting. Men akkurat det er ikke så viktig, for det skal være fullt mulig å glede seg like mye over et opprykk fra tredje divisjon, om det er der klubben din befinner seg. Jeg husker tilbake til nedrykkskampen i 2005, at jeg var like glad da vi berga plassen på Ullevaal den høsten, som jeg har vært over hvilket som helst seriegull. Nå skal jeg ikke stjele slagordet til Barcelona, men RBK er langt mer enn bare et fotballag.

Nå er han virkelig i ferd med å snakke seg varm.

- Det er så artig å dra på bortekamp med RBK. Samme hvor du drar så møter du lokale folk som møter opp på bortefeltet i våre farger. Jeg kjenner RBK-fans med de rareste dialekter rundt om i hele landet. De er ihuga RBK-supportere. De skal ikke bare være med på vinnerlaget, men de har faktisk en genuin tilknytning til RBK. Det syns jeg er det viktigste, og kanskje det beste med å være Rosenborg-supporter.

- Rosenborg gjorde noe smart den høsten i 2005. De subsidierte borteturene ganske mye. Det var ren og skjær økonomi. Det var et være eller ikke være for klubben. Hva enn som skulle til for å få et løft på bortebane. Det var god butikk for dem, det.

Innstilte Ivar Koteng

Etter han ga fra seg plassen i Kjernen, ble Bjørn Lyngen selv foreslått valgt inn i valgkomiteen i klubben han hadde lært å elske.

- Christian Brøndbo gikk ut like før meg, og foreslo vel at det burde være et supporteralibi. Jeg var uenig i det, jeg mente at hvis jeg skulle velges inn i valgkomiteen, så skulle det være fordi de mente jeg hadde noe å bidra med, ikke i kraft av at jeg hadde vært talsmann i Kjernen. Det burde ikke være en meritt å bli valgt inn på bakgrunn av. Men det var kjempeinteressant. Jeg mener vi fikk utrettet mye, vi innstilte blant annet Ivar Koteng som styreleder. Det har jo gått ganske bra, smiler han.

- Det er jo tunge næringslivsfolk som har sittet i styret i RBK, som helt sikkert kunne brukt tida si på langt mer innbringende verv. Man fikk opplevelsen av at RBK er noe som veldig mange har lyst til å være med på.

Hvordan opplever du at RBK etterlever sine verdier som en raus og åpen klubb?

- Det er et spørsmål som er litt vanskelig å svare på, fordi nå har det vært så mye medvind i flere år på rad. Jeg syns klubben har mye å gå på for eksempel estetikk. Jeg syns det kunne vært en mye større bevissthet rundt hvordan drakta ser ut, for eksempel. Jeg mener at man burde tatt den investeringa med å brukt noen år på å bygge opp eksklusiviteten med å ha en hovedsponsor på trøya, og etter hvert tiltrekke seg en stor merkevare som ønsker å eksponere seg der.

- Det er lov å være uenig, selvfølgelig. Spørsmålet er hva som skjer den dagen de store stridstemaene kommer, som går på klubbidentitet og slike ting, den dagen vi virkelig opplever sportslig motgang. Jeg har ikke ønsket å felle en endelig dom over Kåre heller jeg, før jeg har sett hvordan han takler en sammenhengende lengre periode med motgang. Men jeg er sjeleglad for at det er Kåre som er treneren vår nå, og at det er han som prøver å feiler litt og prøver å skaffe seg den Europa-kynismen, som må til for å skape en ny europeisk storhetstid for oss, sier Lyngen, som litt overraskende ikke tar oss med tilbake til storhetstiden for å finne sitt sterkeste RBK-øyeblikk.

- Det mest ekstatiske gledesøyeblikket som jeg kommer på, var den 2006-høsten da vi skulle ta igjen de ti poenga på Brann, og vi fikk det seiersmålet fem minutter på overtid mot Tromsø (Steffen Iversen scoret med magen). Folk gikk helt fullstendig av hengslene. Det var rene gale-Mathias på nedre vest i noen sekunder, der.

- Så må jeg jo si at da vi hentet Bendtner, så var det et litt sånn «HÆ-øyeblikk». Det var en slags opplevelse der og da, man kunne liksom ikke begripe at det var sant. Det var en litt urosenborgsk overgang også. Det var skikkelig ambisjonsdefinerende.

Se også våre tidligere jubileumsportrett av Marek Sapara, Rita Ottervik, Sverre Brandhaug, Karen Espelund, Erik Hamrén, Ole Gunnar Solskjær, Roar Stokke og Bent Skammelsrud.