- Vi ba en stille bønn for RBK hvert år

Den tidligere TV- og radioprofilen Atle Nielsen er gjest i vårt nyeste portrett. Sønn av en berømt trønder, har han vokst opp med Rosenborg tett på hele livet.

Annonse:

Atle Nielsen er for mange mest kjent for å være sønn av den kjente og kjære visesangeren og NRK-programlederen Otto Nielsen. Trønderen som sammen med Alf Prøysen og Erik Bye ble kjent som en «fødselshjelper» som Atle sier, for unge og lovende visesangere med sitt radioprogram Søndagsposten, hadde ifølge sønnen et klart og tydelig ellevte bud i familien.

«Du skal ikke begynne å jobbe i NRK».

Far Otto hadde selv vært på lufta med Søndagsposten i 22 år, og i tillegg gjort stor karriere som folkekjær visesanger, blant annet med sin søster i Gerd og Otto. Han mente artistlivet ikke var noe å trakte etter.

- Far mente det var for mange fristelser og et ustabilt liv i underholdningsbransjen. Jeg tror han helst så at jeg og søstrene mine gjorde noe annet, forteller Atle.

Atle likte tidlig å fiske, gå turer i fjellet og i marka. Otto prøvde derfor å pense han inn på en karriere innen skogbruk. Ved Norges Landbrukshøyskole i Ås hadde de alltid en «jævlig bra» revy, ifølge Atle.

- Han tenkte nok at jeg kunne spille litt revy på si. Det ble det aldri noe av. Jeg jobbet litt som tømmerhogger, og så ble jeg journalist.

Otto Nielsen, VisitDrammen
"Du skal ikke begynne å jobbe i NRK" var Otto Nielsens ellevte bud.

"Jeg husker faren din"

I dag har Atle spalter i aviser som Aftenposten og Bergensavisen, hvor han skriver om alt fra fotball til hytteliv. Samtidig er han også forfatter, med blant annet en bok om Rosenborg, «En norsk drøm i Champions League», på CV’en.

Etter en journalisttilværelse i både NRK Radio og TV 2 gikk Atle sommeren 1999 til TV3 som var hoffleverandør av Rosenborgs Champions League-reise ut til de norske stuer.

- Vi ba jo en stille bønn alle sammen for at RBK skulle kvalifisere seg hvert år, for det betød jo mye penger også for kanalen.

- De årene der med RBK helt i teten i CL, er jeg redd vi aldri får tilbake, gitt. Gapet har nok blitt litt for stort. I 1997 var Brann i kvartfinalen i cupvinnercupen og RBK i kvartfinalen i Champions League. Og da har vi ikke nevnt alle nordmennene i Premier League. Det er en annen virkelighet nå.

Atles personlige forhold til Rosenborg er sterkt farget av hans far, som var trønder i all sin ferd. Han forteller om tidlig minner fra turer til Trondheim og Lerkendal med Otto. Selv om han bodde i Oslo i mesteparten av sitt voksne liv, forlot han aldri Trondheim i hjertet.

- Han sørget også for å få arbeidsoppdrag i Trondheim som «tilfeldigvis» falt samtidig som RBK-kamper, ler Atle.

- Men ellers så må jeg jo si etter at jeg begynte som sportsjournalist så husker jeg alle de praktfulle folkene på Brakka. «Jeg husker faren din», sa de alltid. Jeg ble tatt så godt imot av Rollen, Trygve Hernes og de der. Det samme med Eggen, som alltid hadde tid til å komme å ta en prat.

- Når jeg er i Trondheim, så stikker jeg hodet innom Brakka. Det er som å være hjemme. «Har du tid til en kaffe», spør Gøran (Sørloth, journ. anm). Det er jo egentlig mitt spørsmål! Det setter jeg alltid pris på, de vil alltid være der nær hjertet.

- Eggen var helt unik

- Hvordan ble RBK så gode, mener du?

- Det er jo Eggen. Miljøet, og hele konseptet med han gærne villmannen fra Orkdal. Det var jo hans filosofi og hans spillestil, og evnen til å trene, trene, og trene på det og rendyrke folk i rollene. Det å gjøre hverandre god. De ble drillet, og drillet, og drillet. De store klubbene i Europa klarte ikke å stå i mot før de gjennomskuet det å ta ut midtbanen til Rosenborg.

- Eggen var jo ganske gæren, jeg intervjuet han sikkert hundre ganger og ble skjelt ut av han ti ganger. Da var han ikke nådig, for det fantes jo ikke feil på han. Da de tapte 7-2 i Paris, gjorde Eggen noen merkelige disposisjoner. Jeg spurte han «Kunne du gjort noe annerledes da?». Han rykker til i stolen og legger på en skremmende lik Eggen-stemme « - Æ va itj utpå der! Kan æ slipp å få spørsmål av den typen?». Fullstendig uregjerlig, men jeg elsker han.

- Jeg har vært på mange RBK-treninger gjennom årenes løp. Den måten med den terpingen som Eggen hadde. «Bang-bang», sier Atle taktfast mens han demonstrerer samtidige bevegelser med hendene. – Eggen klarte å gjøre Jan Derek Sørensen til verdens beste fotballspiller et par år. En passe talentfull spiller fra et sted i Oslo, og Eggen ser potensialet i rykket hans og klarer å drille han i den rollen.

- Jeg tror Eggen var helt unik, sier Atle som selv mener lagets herjinger i Europa gjorde Rosenborg til en nasjonalskatt, som flere enn trønderne var stolte av.

- Jeg ser på Rosenborg som et annet landslag. Håper alltid de gjør det bra i Europa.

Nils Arne CL
- Eggen var helt unik, sier Atle Nielsen.

Synger fars viser

- Dere er utvilsomt en kulturell familie, med søster Ann-Cathrin Ramberg (forfatter og producer i NRK) og Hege Becker Nielsen ved Nationaltheatret. Når man har jobbet så lenge i underholdningsbransjen, blir man da selv mer kresen for hva som er god underholdning?

- Ja, det skal jeg love deg! Det er klart du blir det, ler han. Men jeg kan godt la meg underholde av en Olsenbanden-film jeg, altså. Min søster Ann-Cathrin jobbet som filmprodusent i NRK, og hennes mann var filmfotograf. Å se film med de var helt umulig, for de så alltid et eller annet. Sånn er ikke jeg. Jeg lar meg glede av serier. Narcos for eksempel synes jeg var en meget god serie. Men ikke alle syns det.

- Jeg traff blant annet sønnen til Escobar. Han hater jo Netflix fordi de forvrengte og glorifiserte sannheten. Det var ikke tøft å være narkobaron, vi var bare på flukt og jeg var pisse redd hele oppveksten, sa han.

Med en kjent visesanger som far, hvordan står det så til med Atles egen sangstemme?

- Vet du hva, jeg har faktisk begynt å synge fatterns viser.

Det hele var ganske tilfeldig, skal vi tro Atle. I 2009 da Otto Nielsen ville fylt 100 år, ble Atle forespurt av Olavsfestdagene om han kunne komme å fortelle litt om sin far.

- Det kunne jeg naturligvis. Kunne jeg ta en sang også? Plutselig sto det på plakaten at Atle skulle «tegne et viseportrett av sin far». Da var det bare å begynne å øve, altså! Det funka, så det har jeg fortsatt med.

- Jeg har også sunget i et sånt rølpeband, «Atle and the athletes». Det beste med hele bandet er nok navnet. Der går det ikke i viser for å si det sånn, der er det beinhard rock og punk. Ramones og kanskje litt Sex Pistols, The Clash, The Undertones, Bowie, Stones, Kinks og den typen, forklarer han.

Det er noe med det å gjenoppdage sin fars viser, forteller Atle. Under krigen satt Otto Nielsen på Grini, hvor han lagde flere av sine mest kjente verk.

- De er spesielt varme å synge, for da kan du ense det kameratskapet til gutta som satt der, og lengten ut til barna sine, til konene og friheten. Sanger som f.eks «Hun kommer mot deg». Så er det en sang som heter «Kjære lille Toril» som jeg begynner å grine av hver gang jeg synger. Det var en sang som far skrev til en medfange på leiren som nettopp var blitt far. Den er veldig populær og veldig sterk å synge. Når du har barn selv, så tenker du hvordan det er å være atskilt fra dem med gitter og piggtråd.

- Du har bodd mange år i Bergen, snakker bokmål og har røtter i Trondheim. Hvor ligger din tilhørighet, vil du si?

- De sier jeg er bergenser. Jeg er jo så heldig at jeg har tre byer, eller til og med fire hvis du tar med Tønsberg hvor moren min er fra. Jeg er mye i Oslo, og så har jeg alltid hatt Trondheim som er fatterns by, som jeg alltid har elsket å være i. Veldig mange som ikke kjenner meg kjempegodt, tror at jeg er vokst opp der.

- Hvordan opplever du rivaliseringen mellom Rosenborg og Brann og deres respektive byer? Vi liker jo og sammenligne oss trøndere og bergensere..

- Ja, ja er du gæren. Det er jo kjempegøy. Jeg synes det er rart at Bergen ikke klarer å hoste opp et skikkelig fotballag som er stabile. Jeg syns også det er veldig synd at Viking rykker ned, for jeg synes det skal være lag fra alle de store byene. Molde er jo helt spesielt, for det er jo en filleby med én gate, at det klarer å holde seg der oppe er et lite under.

- Rosenborg er det ikke noe hatforhold til. Det er respekt. Den rivaliseringen mellom Trondheim og Bergen er bare morsom og sunn.

- Hva betyr Rosenborg for deg i dag?

- Som jeg har sagt, og også sagt til Branns nettsider; Når jeg kommer til Lerkendal, så er det et godt sted å være. Jeg blir tatt imot som om jeg skulle være en av dem. Jeg blir booka inn, de kommer med kaffe og de begynner å snakke om fattern med en gang de ser meg. Og dette er ikke bare kantinepersonalet, det er Gøran Sørloth, gamle spillere og helter. Det setter jeg enormt pris på.

Vi ber Atle beskrive sitt sterkeste RBK-minne.

Arne Hanssen cupfinalen 1971
Denne scoringen av Arne Hanssen opplevde Atle Nielsen på Ullevaal i 1971. 

- Mitt første sterke minne er fra cupfinalen 1971 mot Fredrikstad. Jeg hadde fått billett, og Rosenborg vant 4-1. Det var stort. Bildet av Arne Hanssens fulltreffer henger fortsatt på Brakka.

- Eller da jeg ble skjelt ut av Nils første gang. Det var etter at Bayern München klarte å holde 1-1 på Lerkendal. «Det var jo en litt rar kamp», sa jeg. Da bjeffet han til. «- Slutt å still spørsmål av den typen, kan jeg få lov å oppsummere den kampen her?!». Etterpå var han like blid selvsagt.

Portrettserien RBK 100 år

  • Rosenborg Ballklub fyller 100 år. Gjennom året 2017 vil dette markeres på flere måter. Et av tiltakene er en portrettserie som vil publiseres på RBK.no utover våren, sommeren og høsten, hvor publikum vil møte forskjellige mennesker som åpner opp om sin interesse, lidenskap eller tilknytning til Rosenborg.

  • Til en slik serie som skal feire Rosenborgs eksistens gjennom hundre år, finnes det et uendelig utvalg av personer, både kjente og mindre kjente, unge og gamle. Vi har landet på et knippe personer som vi mener representerer et mangfoldig spekter av Rosenborg gjennom 100 år og som på sine ulike vis kan kaste forskjellige blikk på det som ofte kalles Nordens stolthet.

Annonse fra Eliteserien: