I dag lanseres Akademiklassifiserings-rapporten som representerer starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet i Norsk Toppfotball. Rapporten består av 3 deler:

1. Bakgrunn og metode
2. Rikets tilstand
3. Klubbene

De neste 6 år skal ca. 300 millioner kroner av mediepengene investeres i utviklingen av unge spillere.

• Last ned rapporten som enkeltsider her (50 MB PDF).
• Last ned rappporten som oppslag her (50 MB PDF)

Norske toppklubber har erkjent at vi ikke er gode nok når vi måler oss internasjonalt. Vi kommer ikke til mesterskap med A-landslaget, og vi presterer ikke på ønsket nivå med klubblagene våre i Europa. En viktig årsak til dette er at vi utvikler for få spillere som holder høyt internasjonalt nivå. For å løfte nivået på spillerutviklingen i toppklubb, har klubbene gjennom Toppfotballsenteret etablert Akademiklassifiseringen.Akademiklassifiseringen er et verktøy som etablerer klare standarder for arbeidet med Toppspillerutvikling. Det består av 143 kriterier fordelt på 10 områder.

Alle områdene er sentrale for å utvikle spillere. Noen handler om klubbens evne til å legge til rette for et systematisk arbeid med høy kvalitet over tid, noen handler om klubbens evne til å samarbeide med naboklubber, krets, skoler, høyere utdanning i sitt nærområde, og andre handler om selve kvaliteten i det daglige treningsarbeidet.

- For oss ble det enda tydeligere at vi må jobbe enda hardere for å tette gapet som naturlig oppstår mellom akademi og toppen når A-laget får resultater – og tilførte ressurser. Sommeren 2016 sa Kåre Ingebrigtsen at «den neste Ole Selnæs må bli bedre enn Ole
Selnæs.» For oss i RBK ble dette en fin beskrivelse av egne ambisjoner for utviklingsarbeidet i årene fremover, og setningen har blitt en del av tankegangen bak det
akademiet skal levere. Vi må strekke oss lenger, og når vi evner å nå målene – så må vi strekke oss enda mer, sier sportslig leder Stig Inge Bjørnebye.

Modellen for akademiklassifiseringen

De 10 områdene blir forklart og presentert mer utfyllende i Rikets tilstand, som er en egen del av rapporten.

Hvert av de 5 klassifiseringsnivåene i modellen krever at noen absolutte krav er innfridd. Disse ligger i terskelområdene (TO). I tillegg må klubbene nå en poengsum, generert fra de øvrige områdene i modellene.

Det vil være mulig å oppnå maksimalt 165 poeng i klassifiseringen. 135 poeng fra de blå vektorområdene og 30 poeng fra produktivitet.
For å bli et fire stjernes Akademi må du som eksempel ha minimum 121 poeng
og samtidig innfri terskelkravene for dette nivået.

I rapporten vil du se hvordan de ulike klubbene plasserer seg på modellen.

Hvorfor akademiklassifisering?

Norsk fotball er en suksesshistorie på flere områder. Vi har den nest høyeste publikumsinteressen i Europa i forhold til folketall. Det er ingen som har en større andel av befolkningen i organisert fotballaktivitet enn oss (6,4%). Av nasjoner med
over 1 million innbyggere er vi best i Europa målt i andelen av barn som spiller organisert fotball.

For dette høster vi lovord og blir utmerket med «Gold Level»
i UEFAs grassroots charter system.

Når vi spiller internasjonalt støter vi imidlertid på utfordringer. Vi vinner for sjelden fotballkamper, og som et resultat av det når vi ikke målene vi har satt for toppfotballen vår.

Mål Toppfotball herrer

1. A-landslaget herrer: Kvalifisere oss til EM og VM
2. Toppklubb herrer: Vi skal ha minst ett lag i gruppespill i UEFA Europa Leaguechvert år, og minst ett lag i gruppespill for UEFA Champions League hvert annet
   år (NFF – Handlingsplan s. 18, 20).

Kvalifiserer vi oss for EM i 2020, er det 20 år siden sist vi var i mesterskap.
Norsk Toppfotball/Toppklubbene har siste 10 år nådd målet om CL-spill ved kun én anledning (2007/08), mens målet om EL-spill er oppnådd ved fire anledninger (2012/13 (to lag), 2013/14, 2015/16 (to lag) og 2017/18 (ett lag). I samme periode har
vi falt fra 18. til 28. plass på UEFA sin ligaranking. Per desember 2017 er vi ranket som 58 beste landslaget i verden, der vi i 2000 var nummer 14.

Oppbyggingen av klubbsidene

Klubbsidene har denne oppbyggingen:

• Fakta om klubben
• Sammensetning A-stall 2015-2017
• Distribusjon av spilletid A-stall 2015–2017
• Alderssammensetning A-stall 2015–2017
• Klubbens totalscore samt score på de 10 ulike målekriteriene
• Klubbens totalscore samt score på de 10 ulike målekriteriene
• Klassifisering av individualisering av treningsprosessen
• Produktivtet: målt i spilletid, nivå kamparena og KUS-status
• Mest produktive spillere 2015–2017
• Antall klubbutviklede spillere over 24 år med spilletid egen klubb 2017
• Antall klubbutviklede spillere under 24 år med spilletid egen klubb 2017
• Antall aldersbestemte landslagsspillere med spilletid i 2017

Last ned rapporten her (50 MB PDF).