Rita Ottervik ble i 2013 den lengst sittende ordføreren i Trondheims historie. Kjent som en bestemt og handlekraftig politiker offentlig, og en stor idrettsfantast privat, var det med glede hun stilte opp da RBK.no inviterte til en prat.

Vi møter ordføreren på hennes store og røde kontor på Rådhuset omtrent rundt lunsjtider en mandag tidlig i mai. Hennes assistent kommer til å avbryte oss når han kommer inn med lunsj til henne om litt, blir vi opplyst om. Rett etter dette, og allerede før vi har rukket og satt oss er hun i gang med å gjenoppleve gårsdagens kamp som hadde en dramatisk slutt (Konradsens overtidsmål mot Brann). Fotballengasjementet er det med andre ord definitivt ingenting å utsette på.

Hun mener det rett og slett er en ekte fotballinteresse, det som begynte da hun flyttet til Trondheim i 1984. Siden den gang har hun gått på kamper mer eller mindre jevnlig, ifølge hun selv.

- Jeg syns det er veldig artig med fotball generelt. I går fikk jeg med meg både Liverpool, United og RBK-kamp. Vi er jo en familie som er opptatt av fotball, da vet du. Så må jeg legge til at jeg ser litt kvinnefotball óg. Men det er jo RBK som er og har vært det store laget, bedyrer hun. Vi spør henne om hun husker sin første kamp på Lerkendal.

- Jeg husker ikke helt nøyaktig hvilken kamp som var min første, men jeg husker veldig godt at jeg var på 16.mai-kampen som russ i 1985. Jeg og Kåre gikk faktisk på Schønning begge to, med flere fag sammen. Han spilte på juniorlaget til RBK på den tiden. Vi var jo preget av åttitallet, og jeg tror han sklei godt inn på 80-tallet med sveisen sin allerede da, humrer hun.

Selv om vi først og fremst har invitert oss selv til henne for å prate om 100-årsjubilanten Rosenborg, klarer vi likevel ikke å unngå å la oss lure på hva som har holdt henne tilbake to ganger fra å bli statsråd i en Stoltenberg-regjering. Et spørsmål det er tydelig hun ikke besvarer for første gang.

- Jeg tror det er fordi jeg er så fryktelig glad i å jobbe med saker som er konkrete. Når du jobber på nasjonalt nivå så jobber du mye mer med strategier og overordnet politikk. Og det er kjempeviktig, påpeker hun. Men jeg syns det er veldig givende å jobbe med saker der du både jobber konkret med folk, og enkeltprosjekter. Og at det er så kort vei mellom at vi vedtar noe i bystyret til at det blir gjennomført.

Det blir mer «hands on»?

- Ja nettopp! Det blir mer konkret og synlig, og det liker jeg veldig godt som person. Og derfor syns jeg kommunepolitikken er fantastisk å holde på med.

Assistenten hennes kommer inn og serverer dagens lunsj til ordføreren. Hun gir oss signal om å fortsette dialogen.

Er det ett sted der sterke kvinnelige ledere er i manko, så er det i herrefotballen. Kunne en politisk stilling i fotballen være noe for ordføreren, lurer vi på.

- Jeg har vært på kongressen til det internasjonale orienteringsforbundet, da vi promoterte VM i Trondheim og det var veldig artig. Og likeså den europeiske håndballkongressen i forbindelse med promoteringen av EM 2023 til Norge. Norske idrettslederne har en kjempejobb å gjøre i utlandet, som ikke er enkel. Det er vanskelig å nå frem fordi Vest-Europa er i mindretall ute i verden, fordi det er så konservativt, og de har helt andre verdier enn vi har i stor grad.

Har Karen Espelund vært en veiviser som kvinnelig leder i idretten i så måte?

- Hun var jo en kjempefin rollemodell for kvinnerepresentasjon i fotballverden, hun. Jeg tror derimot det er vanskelig å gjøre noe når du er alene som kvinne i et styre. Det internasjonale skiforbundet er ikke noe bedre. Der har du 17 representanter i styret- der er alle menn.

Hun sukker dypt, tydelig oppgitt.

- Der har du gutteklubben! Jeg tenker at det derfor er så flott at RBK er et flaggskip også på dette feltet, ved å ha en kvinnelig direktør som gjør det veldig godt. Tove er en tøff leder, sier hun.

I 2016 ble den europeiske Super Cup-finalen mellom vinnerne av Champions League og Europa League avviklet for første gang på norsk jord. Arrangørene var Rosenborg, NFF og Trondheim kommune. En prosess som ordføreren skryter av.

- Det syns jeg var veldig spennende, for man får jo litt innblikk i fotballforbundet internasjonalt. Samtidig opplevde jeg at det var veldig godt samarbeid mellom RBK og VisitTrondheim, med Værnes og med byen. Vi fikk til ting i lag. Det var godt lagspill, rett og slett. Noe som gleder Trondheims lengst sittende ordfører. Ansiktet hennes danner et stort smil.

Hun er kjapt nøye med å påpeke at dette ikke skal bli det siste arrangementet av format i Trøndelag.

- Vi har som ambisjon å få flere store arrangement til regionen. Og RBK er en av de virkelig proffe arrangørene vi har i regionen. Det er med og løfter alle. Den kunnskapen og kompetansen RBK opparbeider seg på arrangørsiden ved store arrangement, det nyter vi godt av alle sammen.

Du sa i et intervju med Nettavisen tilbake i 2011 at det var viktig for deg å kunne gå på kamp på Lerkendal med sønnen din. Er det fortsatt slik?

- Nå er han blitt 18 år, så det har blitt litt kleint å gå på kamp "med a mor". For jeg sitter jo ikke alltid helt i ro! ler hun. Det ender seg at jeg er gjest i RBK-losjen, og da må jeg holde meg stille. Der skal man jo oppføre seg pent. Så jeg passer jo bedre på andre deler av stadion.

- Vi har i flere år vært tre generasjoner som har gått på kamp sammen, svigerfar, jeg og sønn. Fotball er en interesse man kan dele på tvers av generasjoner, det er det som er fabelaktig. Riktignok blir jeg parkert når svigerfar og junior diskuterer fotball, da er det ikke interessant hva jeg mener. Hun ler høyt. Da må jeg være stille, og vente på at de er ferdige, følger hun opp.

Er det noen spillere som du har eller har hatt en ekstra forkjærlighet for?

- Det må være Roar Strand., men det er det for mange av oss. Det er vel også kanskje på grunn av alderen min, jeg har jo fått med meg hele karrieren hans. En utrolig god ambassadør for RBK-kulturen.

Hva betyr Rosenborg for deg i dag?

- Det betyr utrolig mye glede. Det er noe med den fellesskapsfølelsen, også er det jo et stort samlingspunkt for oss i Trøndelag. Vi har et stort og fantastisk godt lag som samler hele regionen vår. Rosenborg er et viktig samlingspunkt for oss trøndere. Klubben skaper tilhørighet, sier hun.

Hva er ditt sterkeste RBK-minne?

- Jeg husker veldig godt første kampen etter at Odd Iversen døde (Serieåpningen hjemme mot Aalesund 2015). Da han ble hedret av et fullsatt Lerkendal, kjente jeg litt på den historiske følelsen av hvor stort dette laget har vært over mange år, og hvor sterkt det felleskapet fortsatt er. Det var et øyeblikk jeg fortsatt kan få tårer i øyekroken av å snakke om.