- Jeg likte å spille for folk

Kong Sverre Brandhaug likte seg aller best utpå banen når det var fullt på tribunene. I vårt siste portrett forteller han blant annet om starten for 16. mai-tradisjonen i Norge, Slaget på Testiklestad, og da han ble bortdømt på det groveste!

Sverre Brandhaug var Rosenborgs ubestridte midtbanesjef i ti år fra han debuterte i 1981, frem til ryggplager tvang han til å legge skoene på hylla i 1991. I 1986 tok Arne Dokken over sjefsstolen på Lerkendal for andre gang, og ba Sverre ta over kapteinsansvaret fra Jan Hansen, en rolle som kom naturlig for ham.

- Ja, jeg følte det. Jeg hadde ganske bra innflytelse på folk, og var ganske autoritær utpå banen, minnes han.

Som 20-åring hadde han også tidligere tatt over kapteinsbindet i Strindheim, en ikke ubetydelig klubb i Trondheim på den tiden. Nils Arne Eggen var derimot tidlig klar over fotballtalentet til Brandhaug, og var frempå flere ganger før han fikk sin mann. Da Strindheim rykket opp til 2.divisjon i 1976 var unge Sverre en lovende juniorspiller i Ørn, men følte at tida var inne for å ta steget videre.

- Nils Arne ville ha meg i RBK, men jeg valgte å «ta trappa», og valgte derfor Strindheim, sier han om den saken.

9I2A1125
Brandhaugs siste opptreden i svart og hvitt kom i All-star-kampen på selve 100-årsdagen foran 11 000 tilskuere. Foto: Øystein Hermstad

16. mai-kampens far

Han har aldri vært redd for å markere seg, Brandhaug, og det brukte han heller ikke lang tid på som fersk RBK-spiller heller. Kampen som skulle blitt hans debut mot Fredrikstad i april 1981, ble utsatt. Unge Brandhaug foreslo å spille kampen dagen før dagen, på 16. mai. NFF likte forslaget, og slik ble det. «Fotballens nasjonaldag»-tradisjonen var skapt.

- Det stemmer ganske bra det. Hvis jeg husker rett så er det på 16. mai-kampene jeg har scoret flest mål også. Jeg var vel også den første som scoret på en 16. mai-kamp, så det er litt artig.

Tidene var dog ganske så annerledes tidlig på 80-tallet. Potten av inntektene fra kampdag ble delt mellom hjemmelaget, forbundet og motstanderen. Dette førte til at andre lag i Eliteserien heller ville komme til Lerkendal på 16. mai fremfor å ha hjemmekamp selv(!).

Annonse:


- Ganske utrolig. Nå er det jo heldigvis ikke slik lenger. Samtidig ser man at tradisjonen ikke holdes like sterkt andre steder i landet, se bare for eksempel på Vålerenga. De trakk 7000 på sin 16. mai-kamp i år, sier han hoderystende.

Stikk i strid med Rosenborg, som aldri har hatt under 15 000 tilskuere på en 16. mai-kamp. De tre siste kampene på 16. mai har alle dratt over 21 000 trøndere på kamp.

- 16. mai var det artigste for meg, for da var det alltid fullt – og jeg likte å spille for folk. Jeg husker spesielt godt Molde i 1984, hvor jeg scoret hattrick, gliser han.

- Mildt sagt irriterende!

Det ble med det ene hattricket for den frittscorende midtbanespilleren, men han husker en annen episode godt, som kunne forandret på det.

- Det var…j…ehm mildt sagt irriterende!

— Brandhaug om da han ble bortdømt mot Bryne.


- Et år mot Bryne på Lerkendal ledet vi 2-0, der jeg hadde puttet begge. Så hadde Bryne corner, og vi kontret. Kåre (Ingebrigtsen, red. anm) slo den rett opp til meg, og så gikk jeg mot to Bryne-spillere. Jeg sprang fra dem, runda keeper og skulle bare sette det tredje målet, men så blåste dommeren av kampen!

Han vrir seg tydelig i stolen. Dette plager ham fortsatt. Han bryter ut i latter.

- Det var…j…ehm mildt sagt irriterende! sier han, før en ny latterkule følger.

Men det ble 111 mål på 296 kamper på deg, det er vel greie tall for en midtbanespiller?

- Jeg er den mestscorende midtbanespilleren gjennom tidene i Norge, i seriesammenheng. Jeg står vel med 84 eller 85 mål...så ja, jeg kan vel ikke klage, smiler han.

Ikke verst det. Noen kamper eller mål du vil trekke frem som var ekstra spesielle?

- Seriefinalen mot Lillestrøm i 1985 var jo rett og slett bare magisk med hele rammen og dramaturgien i det hele. Oppbyggingen også, hvor vi lå bak Lillestrøm hele høsten, men tok dem sakte men sikkert igjen. Jeg husker vi lå et poeng bak LSK før vi hadde Viking borte i nest siste runde. Der slet vi ofte. Men vi vant 1-0 etter mål av Jan Hansen. Da fikk vi seriefinalen. Det var kanskje det viktigste målet Jan Hansen scoret, og er noe jeg husker veldig godt. 

Trond Sollied avgjør seriefinalen i 1985. - Det var rett og slett magisk, sier Brandhaug.
Trond Sollied avgjør seriefinalen i 1985. - Det var rett og slett magisk, sier Brandhaug.

- Her var jeg langt utav meg selv

Vi tar han med litt frem i tid igjen, året er 2013. Brandhaug er blitt forespurt om å spille Kong Sverre i «Slaget på Testiklestad».

- Det kom plutselig en telefon til meg på høsten, der jeg ble bedt om å sette av noen forskjellige datoer neste september. Så jeg spurte jo naturligvis hva som skjer disse dagene, - nei det kunne de ikke si. – Nei, da kan jeg heller ikke sette av datoene, repliserte jeg! Så hadde vi et møte i januar, og da presenterte de opplegget: Kong Sverre skulle komme inn på slutten og ordne opp alt. Så det var liksom ikke den store jobben, og jeg skulle ikke være med på hele spelet – sa dem!

- Jeg tenkte at dette var jo noe helt annet, så hvorfor ikke?

— om å ta rollen som Kong Sverre i Slaget på Testiklestad.


- Etter litt om og men så slo det meg at jeg hadde sagt så mye nei til alt mulig og ville ikke stille opp på noe som helst. Jeg tenkte at dette var jo noe helt annet, så hvorfor ikke?

Men det var ikke bare rett frem for Kong Sverre Brandhaug, som aldri hadde gjort noe lignende før.

- Jeg møtte opp til generalprøven uten å ha lest noe som helst. Jeg ble så nervøs at jeg begynte å skjelve så mye at jeg ikke klarte å lese fra arket en gang. De sa at «dette var bra, Sverre». Jeg sa «nei det her er definitivt ikke bra i det hele tatt, dette kan jeg ikke være med på, jeg trekker meg!». De mente jo at dette ikke var noe problem for meg, med publikum og alt. Men dette var noe annet, på fotballbanen likte jeg mye publikum. Her var jeg langt utav meg selv, forteller han åpenhjertig.

Sverre var en showman på fotballbanen. I 2014 tok han det også videre til teaterscenen. Her i jubelscenene etter gullet i 85'. Foto: Adresseavisen
Sverre var en showman på fotballbanen. I 2014 tok han det også videre til teaterscenen. Her i jubelscenene etter gullet i 85'. Foto: Adresseavisen


Men Sverre tok seg sammen, dro hjem og øvde hardt i to dager. Det ble turer opp i skogen, der han gikk og leste replikkene høyt for seg selv. På premieredagen ringte regissør Mads Bones og lurte på om «Brandy» hadde tid til å gå igjennom det hele en siste gang.

- Vi gjorde det og det satt, og da merket jeg på alle rundt meg at de var veldig lettet, ler han.

Det ble et par nervøse første forestillinger, før det løsnet skikkelig for Brandhaug, som opptrådte som Kong Sverre tolv ganger den sommeren, ifølge ham selv.

- I ettertid er jeg kjempeglad for at jeg sa ja. Jeg tar mye på sparket ellers, men dette var noe helt annet. Jeg tror jeg kan replikkene fortsatt!

- Klubben betyr mye

Etter han la opp som spiller gikk han direkte over i en rolle i Rosenborgs markedsavdeling frem til 2008. I fjor startet han derimot opp bedriftsnettverket Artig7.

- Jeg har jo drevet med networking og jobbet med folk stort sett siden jeg sluttet som spiller. Vi satte oss et mål at vi skulle bli 50 medlemsbedrifter. I dag er vi 83 etter å ha holdt på i litt over et år. Absolutt godkjent vil jeg si.

Hva betyr RBK for deg i dag?

- Jeg var i klubben i 28 år i strekk fra jeg begynte å spille til 2008. Så det er klart, klubben betyr mye for meg, sier han.

Og hans sterkeste RBK-minne har han veldig klart:
- Det var da jeg driblet av Kjetil Rekdal og halve Molde-laget pluss Mini før jeg satte den i mål i 1988, gliser han.

PORTRETTSERIEN RBK 100 ÅR

  • Rosenborg Ballklub fyller 100 år. Gjennom året 2017 vil dette markeres på flere måter. Et av tiltakene er en portrettserie som vil publiseres på RBK.no utover våren, sommeren og høsten, hvor publikum vil møte forskjellige mennesker som åpner opp om sin interesse, lidenskap eller tilknytning til Rosenborg.

  • Til en slik serie som skal feire Rosenborgs eksistens gjennom hundre år, finnes det et uendelig utvalg av personer, både kjente og mindre kjente, unge og gamle. Vi har landet på et knippe personer som vi mener representerer et mangfoldig spekter av Rosenborg gjennom 100 år og som på sine ulike vis kan kaste forskjellige blikk på det som ofte kalles Nordens stolthet.

Annonse fra Eliteserien: