Karen Espelund er i dag direktør for regional utvikling i Sør Trøndelag Fylkeskommune. Men hun er kjent fra tidligere for noe helt annet. Dagsavisen kalte henne i 2013 for «Fotballens sterke kvinne», og det er nok en god beskrivelse.

Karen er trønderjenta som ble kaptein på Trondheims-Ørn som 17-åring, og som senere entret maktens korridorer i fotballens øverste organer. I 2009 ble hun tildelt Kniksens hederspris. En rekke sentrale styreverv i NFF, UEFA og et lass med erfaringer senere, setter hun seg ned med RBK.no.

Hvilket forhold hadde du til RBK som ung?

- Jeg vokste opp en kilometer i luftlinje fra Lerkendal, og har derfor hatt et forhold til klubben i over femti år. Vi var en stor ungeflokk som vokste opp samtidig som var opptatt av fotball. Jeg husker vi ofte var på Lerkendal og gikk på store stå. Vi var den flokken som sprang over på sittetribunen i pausen og sneik oss inn der. Dette var vel i Ivers og Sunde sin radarpar-periode i 67-68.

Etter at spillerkarrieren i Trondheims-Ørn med over 300 kamper var unnagjort, tok det ikke lang tid før hun igjen ble aktiv innen andre roller i fotballen. 1988 ble hun innstilt til forbundsstyret i NFF. Allerede da fikk hun kjenne litt på hvordan det var komme inn som kvinne i den nokså mannsdominerte toppfotballen.

- Jeg hadde høyeste lederutdanning, jeg hadde vært nestleder i Ørn i noen år, jeg hadde sittet i kretsstyret i Trøndelag. Men likevel ble det sagt om meg at jeg kun hadde erfaring fra kvinnefotballen. Hvilket for det første ikke var sant, og for det andre er en veldig interessant uttalelse. For en av de jeg ble sittende i forbundsstyret med, en utmerket mann, hadde kun erfaring fra dommersiden i norsk fotball, men det ble aldri brukt mot han. Det sier litt om måten man stigmatiserer kompetanse, reflekterer hun.

Glemmer aldri hvem som gjør jobben

Fra 1988 til 1999 var hun styremedlem i NFF, fra 1999-2009 satt hun som generalsekretær. Senere har det blitt flere år i den internasjonale toppfotballen i UEFA og FIFA. Hun ledet blant annet kvinnekomiteen i UEFA i flere år. I 2011 ble hun den første kvinnen som fikk en plass ved bordet i UEFAs hovedstyre. Men selv om det virker langt dit, glemmer hun aldri hvor hun kommer fra.

- Man må aldri bli tillitsvalgt i verken norsk eller internasjonal fotball uten å glemme hvem som gjør jobben. Jobben gjøres av klubbene hver dag. Det er de mange hundre tusen frivillige som får hjulene til å gå rundt hver dag, påpeker hun.

- Jeg hadde fremdeles noe å bidra med

Gjennom sine posisjoner i NFF og UEFA var hun aldri redd for å si ifra, noe hun blant annet gjorde på en FIFA-kongress allerede i 2002, hvor hun gikk hardt ut mot daværende president Sepp Blatters kandidatur. Hun kom også etterhvert på kant med tidligere UEFA-president Michel Platini, som hun satt i styret med, noe hun kanskje ble offer for i fjor.

Da hun kom inn i UEFA-styret i 2011, ba hun nemlig om at den kvinnelige plassen måtte bli valgbar ved første anledning. Den anledningen kom i fjor, der Espelund til slutt overraskende tapte valget til franske Florence Hardouin, som er markedsdirektør i det franske fotballforbundet. Føltes det bittert, lurer vi på.

- Jeg syns det var helt riktig at det ble gjort valgbart, det mener jeg prinsipielt og slike prinsipper skal man aldri vike fra. Men i ettertid er jeg selvfølgelig blitt fortalt om det spillet som utspant seg i kulissene, der Platini trakk i trådene, og at det var hans siste sukk på et vis før han ble tatt. Platini var veldig godt kjent med mitt ståsted til flere av hans krumspring.

Rett og slett vendetta fra Platinis side?

- Jeg fikk noen telefoner i etterkant om at man var kjent med at så var tilfelle. Men det får bare være, prinsippene blir alltid viktigere. For min del går livet videre. Jeg synes kanskje at jeg fremdeles hadde noe å bidra med, men man får håpe og tro at andre også kan bidra fremover, sier hun.

Den gangen ble det også antydet at du kanskje kunne bli forfremmet til en plass i FIFA-rådet i kjølvannet av valgresultatet?

- Jeg ble forespurt, men jeg var veldig klar på at det ville jeg ikke. Jeg var utrolig skeptisk til den retningen FIFA ville ta, selv om jeg støttet Gianni Infantino som president, fordi det var helt avgjørende å få fjernet Blatter. Samtidig ser jeg en utvikling jeg ikke er komfortabel med, sier hun.

Styreverv i Rosenborg?

I dag mener Espelund det er både godt og befriende å være ute av hele gamet.

- Du slipper å forsvare ting du er kanskje grunnleggende uenig i. Jeg har såpass stor respekt for organisatoriske spilleregler at du får ta kampen internt, og så må man av og til forsvare beslutninger utad, selv om du har vært i mindretall, sier hun diplomatisk.

Hva med et styreverv i Rosenborg? Er det noe som kunne vært aktuelt?

- Utenfor Rosenborgs styrerom står det mange kompetente folk nærmest i kø for å bidra. I min egen klubb Trondheims-Ørn er det knapphet på den type ressurser. Så det hadde nesten blitt litt feil av meg syns jeg. Men jeg tror nok jeg kunne hatt noe å bidra med.

- RBK har et veldig godt renommé

Etter Rosenborgs mange år i europeisk fotball siden midten av 90-tallet, har klubben blitt godt kjent utover Norges landegrenser. De siste årene har det vist seg vanskeligere å komme inn et av UEFAs gruppespill. Likevel mener Espelund at Rosenborgs navn ikke er særlig svekket ute i fotball-Europa.

- På ingen måte! RBK har fortsatt en god standing og et veldig godt renommé. Veldig mange synes det var artig å komme til Trondheim på arrangement. Rosenborg er en veldig god arrangør, en uformell og ujålete arrangør. Supercupen var utmerket gjennomført, til tross for et utrolig møkkvær. Jeg satt bak den israelske styremedlemmet, som holdt på å fryse i hjel i 6 grader eller hva det var.

- En liten anekdote var jo at jeg var dum nok til å snu meg til Nils Arne og Ivar Koteng bak meg og si at det gikk litt fortere utpå der enn i Eliteserien. Det ville ikke Nils Arne ha noe av, ler hun.

- Jeg er den første til å si at vi ikke skal snakke ned norsk fotball, men jeg må jo dog være realistisk å si at det er noen der ute som kanskje er litt bedre, sier hun med et smil.

Hva mener du er fotballens største utfordring nå til dags?

- Det er et godt spørsmål. Det er mange ting man kan ta tak i, som blant annet pengegaloppen og korrupsjon. Her hjemme går det jo en debatt om spissingen av norsk fotball skal begynne tidligere.

- Jeg har alltid sagt at en av mine kanskje største nederlag som generalsekretær i NFF var at jeg ikke var flink nok til å finne gode løsninger hvor spillerne på herresiden fikk tatt en delutdanning ved siden av, slik at de har flere ben å stå på. Der ligger det en utfordring. Alle kan ikke bli TV-kommentatorer og eksperter. Nå er heldigvis NISO på ballen, men norsk fotball har fremdeles en vei og gå der, mener hun.

Hvordan vurderer du gapet mellom norsk fotball og resten av verden? Rosenborg skal jo snart ut i E-cup..

- Når du ser CL-finalen mellom Real og Juventus, så er det et høyt nivå. Det er en utfordring for norsk fotball, men vi må være ærlige å si at der ligger lista, og så jobbe knallhardt hver eneste dag. Det er ingenting som tilsier at vi ikke skal kunne være fysisk og taktisk der vi var for noen år siden. Men det nytter ikke å være nostalgisk i fotball, for det er i morgen som gjelder, og ikke i går. Men man kan lære av gårsdagen! Rosenborg har vist tidligere at det er mulig å utjevne forskjellen, påpeker hun, og bruker sitt sterkeste RBK-minne som eksempel.

- Jeg husker jeg satt hjem i Dybdahls vei den kvelden Milan ble slått på San Siro. Det var skikkelig kaldt ute, og jeg trodde nesten ikke det jeg så. Jeg måtte opp med både døra og ruta for å slippe inn den kalde luften for å realitetsorientere meg om at så faktisk var tilfelle. Det er et fantastisk minne, som viser at alt er mulig, også for oss fra lille Norge.