Styreleders tale til årsmøtet

Årsmøtet ble innledet med tale fra styreleder Cecilie Gotaas Johnsen. Her kan du lese den i sin helhet.

Annonse:

Kjære årsmøte

Gode medlemmer, æresmedlemmer, hederstegn berettige, media og gjester.

2025 ble ikke et perfekt år. Men det ble et viktig år.

Jeg vil starte å si noe om året som har gått, og litt om forventinger til 2026. Til slutt tillate meg å dele noen personlige refleksjoner.

Som mange andre, er jeg oppfostret i lagspill, og er mer glad i «vi» enn «jeg». Det ligger i ryggmargen når man er vokst opp i fotballen og med Rosenborg. Men dette er mitt femte år som i styret, fire års som styreleder, og derfor tar jeg meg i år friheten til å bruke noe tid til å dele mine noen av mine synspunkter. Det håper jeg dere tilgir meg.

La meg begynne med året som har gått.

Den største endringen handler om økonomi. Vi har gått fra en situasjon preget av usikkerhet og stram likviditet til en situasjon med langt større stabilitet. Det gir oss handlefrihet. Og handlefrihet betyr ikke økt pengebruk – det betyr muligheten til å tenke langsiktig.

Langsiktighet er helt avgjørende dersom vi skal oppfylle klubbens mål om å konkurrere i Europa – både på dame- og herresiden. For å få det til må vi ha orden på grunnmuren. Å ha penger på bok er ikke målet i seg selv, men det er en avgjørende forutsetning for å kunne ha kontinuitet i det sportslige utviklingsarbeidet. Kontinuitet er ikke et moteord i denne klubben. Det er en del av vår historie. Et av våre postulater er at kontinuitet ikke bare handlet om å beholde spillere, men om å forvalte kultur.  I en fotballklubb handler det å forvalte kultur om å bygge videre på en etablert måte å jobbe på. Om å bruke den enkeltes styrker – godfoten – til fellesskapets beste. Det er veien til et godt prestasjonsmiljø, som er en forutsetning for å oppnå resultatene som for eksempel Bodø Glimt har hatt de siste årene. Kulturen må settes i system. Systemer og dokumentasjon gjør Rosenborg mindre avhengig av enkeltpersoner og mindre sårbare for endringer.  Gjennom å dokumentere hvorfor vi lykkes, og hvorfor vi ikke lykkes, sikrer vi at kontinuiteten videreføres til nye styrer, daglige ledere, sportssjefer og trenere. Det gir oss muligheten til å gjenskape suksess.

Vi har nok i for mange år gjort oss avhengig av enkeltpersoner og ikke klart å etablere strukturer. Konsekvensen av det har vært at vi alltid har måttet begynne på nytt når vi har skifter trenere eller sportssjef. Det slipper vi nå, med det arbeidet vi har gjort de senere år. Denne investeringen skal vi høste av i årene framover.  

Så er det viktig å være klar over at gode prestasjonsmiljø skapes når mennesker får tydelige roller, tid, rammer og tillit. Tillit fra alle deler av organisasjonen og tillit til hverandre i de posisjonen vi har 

På vegne av styret vil jeg derfor takke Tore og administrasjonen for den harde innsatsen arbeidet som er gjort. Det har vært krevende år, med tøffe prioriteringer og nøktern drift, og følelsen av at det er dyrt å være fattig.

Det er lagt ned en formidabel innsats, som har resultert i økonomisk vekst uavhengig av sportslige resultater. Mange har strukket seg langt for klubben, som ansatte som tok lønnskutt når det var som mest krevende. Det fortjener anerkjennelse.

Jeg vil også takke styret for tålmodighet og vilje til å stå i langsiktige valg. Når vi nå går inn i en ny sesong, kan vi si at vi har et langt bedre utgangspunkt enn for få år siden. Det er et resultat av felles innsats. Vi har ikke valgt de enkle løsningene. Vi har valgt de bærekraftige.

Takk også til supportere, medlemmer, sponsorer og ansatte. Rosenborg er summen av alle som bryr seg.

En helt avgjørende bærebjelke i omstillingen vår har vært – og skal fortsatt være – akademiene våre og trønderske talentene som springer ut av dem.

Målet ligger fast og er tydelig: Flest mulig av våre A-lagsspillere skal ha røtter i Trøndelag. Ikke fordi vi mener trøndere er bedre enn andre, noen mener det også……men, fordi en fotballklubb er identitet og Rosenborg er sterkt knyttet til den trønderske identiteten. Det ser vi best når busslass fylles med supportere fra hele Trøndelag hver eneste helg vi spiller kamper.

Akademiene er ikke bare en utviklingsarena for fotballferdigheter. De er kulturbærere. Det er her verdiene våre læres, relasjonene bygges og forståelsen for hva det betyr å representere Rosenborg formes. Når spillere går gradene i eget system, får vi mer enn gode enkeltspillere – vi får lag som kjenner hverandre, som kjenner spillmodellen vår og som kjenner klubbens identitet.

Derfor er satsingen på akademiene ikke et supplement til A-lagene. Den er selve grunnmuren. Det er her kontinuiteten skapes. Det er her framtidens Rosenborg formes.

At vi har lykkes med å utvikle og selge spillere som har gått gradene i eget akademi, viser at arbeidet holder høy kvalitet. Men det viser også noe mer: betydningen av tilhørighet, lojalitet og fellesskap.

Når spillere som Sverre og Marius, i samråd med sine foreldre, velger kontrakts-løsninger som også ivaretar klubbens interesser, sier det noe om kulturen vi har sammen. Det handler om mer enn kontrakter. Det handler om tilhørighet. Vi har som mål i 2026, å bli flinkere til å fremheve personer og mennesker som gjør mye for klubben enda tydeligere. Uten pappaer og mammaene som anerkjenner viktigheten av klubben vår, så får vi et langt svakere grunnlag å stå på i framtiden.

Jeg synes vi skal gi breddefotballen, alle mammaer og pappaer som stiller opp en applaus. Uten de stopper Rosenborg opp.

Sportslig så har sesongen vært mer sammensatt.

Damesatsingen vår fortjener stor anerkjennelse. Solid 3.plass i serien, cup-sølv og spill i Europa.

Men viktigere enn plasseringene er utviklingen vi ser. Vi har et ungt lag, med flere lokale profiler, som spiller modig fotball. De tar steg. De vokser på motgang. De bygger relasjoner og struktur.

Dette er et lag som er i ferd med å etablere en tydelig identitet. Kontinuiteten i arbeidet begynner å gi utslag i prestasjoner. Det gir grunn til optimisme. Vi er stolt over damelaget og hvordan de representerer klubben.

Vedtaket om at Rosenborg skal ha både dame- og herrelag ligger fast. Det er ikke en diskusjon. Det er en beslutning fattet av årsmøtet, og det er et ansvar vi alle må ta del i. 

Her i Rosenborg skal det være like naturlig for jenter som for gutter å bli fotballspiller.

På herresiden har prestasjonene variert mer enn vi ønsker. Samtidig må vi være ærlige på sammenhengene.

Vi gikk fra en økonomisk situasjon der spillersalg var helt nødvendig for å sikre klubbens bærekraft. Det ga oss økonomisk styrke – men det påvirket også laget sportslig. Når sentrale spillere forsvinner, tar det tid å bygge nye relasjoner, trygghet og struktur.

Det er ikke en unnskyldning.

Det er en realitet.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan styret håndterer situasjoner der hvor A-lagene presterer dårligere enn forventet. Siden dette spørsmålet kommer opp ganske ofte, tenkte jeg at jeg kunne bruke denne anledningen til å si litt om det.

Først, styret har evaluert sesongen grundig. Vår funksjon er ikke å ha den daglige driften av sportsavdelingene i klubben eller å overstyre den sportslige utviklingen i det daglige. Men som øverste tillitsvalgte og ledere er vi tildelt et ansvar for å forstå utviklingen – samt å støtte gjennom lederskap og komme med tilbakemeldinger til lagene når det trengs og å utøve kontroll på vegne av årsmøtet og medlemmene. Summen av alt dette gjør at vi som styre kan rapportere til årsmøtet her i dag.

Rosenborg er en medlemsstyrt klubb. I en stor fotballklubb som vår, hvor det spilles kamper hver helg, hvor det er daglige hendelser som berører klubben, for ikke å si hvert sekund noen ganger, forutsetter det at vi har klare roller og at ansvaret er tydelig delegert. Hvis ikke blir det bare rot.  

Årsmøtet velger styre. Styret er gitt ansvaret av årsmøtet til å forvalte klubben mellom årsmøtene. Styret har delegert fullmakter og daglig drift til Tore Berdal som har ansvaret for sport og administrasjon.

Dialogen mellom styret og daglig leder er tett, og tidvis med sportslig leder og trener når det er nødvendig.

Så vil jeg tillate meg en mer personlig refleksjon.

Rosenborg er en stolthet i den trønderske sjela. Det er et privilegium å lede Rosenborg. Vervet er frivillig – og jeg er stolt over å få ha et tillitsverv for noe som er så viktig for så mange.

Vi står støtt i retningen som er satt. En retning som er satt av medlemsfelleskapet. Også når vi møter motgang. For vi vet at stø kurs over tid gir resultater.

Med mitt privilegium kommer også mitt ansvar

Ansvar for ansatte

Ansvar for tillitsvalgte

Ansvar for å lede og sette tydelige og gode rammer for hvordan vi møter hverandre

Ansvar for at vi tar diskusjonene om klubbens utvikling på de medlemsvalgte arenaene

Som vi alle Rosenborgere vet, ingen blir gode alene. Det gjelder på banen. Og det gjelder i organisasjonen. Skal vi lykkes, må vi trekke i samme retning – også når vi er uenige.

Rosenborg er mer enn ett fotballag. Klubben er en viktig del av den trønderske identiteten. Den samler mennesker på tvers av alder, bakgrunn og ståsted. Det forplikter oss som leder klubben, det forplikter ansatte, det forplikter spillerne våre og det forplikter alle som er Rosenborgere og tar deltar på kamper eller tar del i Rosenborgs medlemsstruktur og er en del av organisasjonen.

Arenaene våre for debatt og beslutninger er – årsmøte, medlemsmøter og medlemsråd. I 2025 hadde vi til sammen 9 møter på disse arenaene.

Styret mener at vi i Rosenborg har lagt til rette for å kunne utøve medvirkning og dialog med styre og administrativ ledelse i årsmøteperioden. Det synes vi har vært riktig og viktig, fordi vi ønsker en dialog med supportere, medlemmer og andre om hvordan vi sammen utvikler klubben.

Til tross for dette, har vi de siste årene brukt stadig mer tid og ressurser på å håndtere krav, konflikter og aksjoner. Det er krevende for ansatte og for spillere. Det er krevende for frivillige. Og som vi kan lese i Adresseavisen, det gjør nok noe med rekrutteringen til tillitsverv.

Vi må stille oss selv et ærlig spørsmål: Har vi et meningsklima som gjør at flere får lyst til å bidra – eller færre?

Vi skal ta diskusjonene. Vi skal tåle uenighet. Men, det må skje innenfor de rammene som medlemsdemokratiet har satt opp, og det kan ikke være kontinuerlig motarbeidelse av vedtak som årsmøtet har gjort. Der må vi trekke opp en klar grense.

Jeg har ikke tenkt å inngående kommentere Ingvild sine erfaringer og bekymringer som kom fram i Adresseavisen, men jeg ønsker å si at dette er forhold hele styret er kjent med, og vi deler mange av oss de samme opplevelsene. Dessverre.

Styret ønsker ikke å skyve ansvaret for dette over på andre, men vi påpeker problemet, og vi mener selv at vi har svar på utfordringene

Løsningene ligger at meninger og misnøye med styret og ledelsen må tas på de medlemsvalgte arenaene.

I Rosenborg kan alle medlemmer delta på årsmøtet.

Alle medlemmer har en rett til å komme med sine forslag på årsmøtet.

Alle medlemmer har en rett til ytre seg og få sakene sine debattert og stemt over.

Det er i medlemskapet fundamentet vårt fotballdemokrati ligger.

La meg oppsummere dette i tre mål for 2026 – formulert med et ønske om å samle oss om noen felles kjøreregler og forventninger:

For det første:

Vi forventer at alle Rosenborgere – medlemmer, organiserte og uorganiserte supportere, samarbeidspartnere – uansett bakgrunn, alder og ståsted – respekterer de demokratiske rammene klubben styres etter. Medlemsdemokratiet er selve fundamentet vårt. Det forplikter oss alle.

For det andre:

Vi ønsker at ytringer, uenighet og debatt tas på de arenaene medlemsdemokratiet har etablert for nettopp det – årsmøtet, medlemsmøter og medlemsråd. Det skal det være rom for tydelige meninger, reell påvirkning og åpne diskusjoner basert på saksforberedelser og mulighet for å imøtegå argumenter på en forsvarlig måte

Samtidig må vi møte hverandre med respekt. Åpenhet, saklighet og gjensidig tillit er grunnleggende verdier i Rosenborg. Det er slik vi sikrer at engasjementet vårt styrker klubben – ikke splitter den.

Når beslutninger er fattet, må vi evne å stå samlet bak dem. Det betyr ikke at alle alltid er enige, men at vi respekterer prosessene og vedtakene – og unngå handlinger som svekker det fellesskapet vi er en del av.

For det tredje:

Vi ber om forståelse for at administrasjon og styre i 2026 må prioritere kjerneoppgavene våre. Vi har ikke kapasitet til å håndtere løpende konflikter og parallelle prosesser utenfor de demokratiske strukturene. Derfor ber vi om at uenighet kanaliseres inn i de formelle arenaene, der den hører hjemme og blir behandlet på en ryddig måte.

Får vi tilslutning for disse tre punktene, klarer vi det. DA kan vi bruke mer energi på det som er kjerneoppgaven: å utvikle spillere, vinne kamper og skape opplevelser.

Nå skal jeg gå inn for landing.

Å gjenskape en klubb med suksess er ikke enkelt. Men, skal vi lykkes med å skape det prestasjonsmiljøet vi alle ønsker oss, så må vi gå i takt og trekke i samme retning. Dette gjelder alle supportere fra Leka i Nord til Oppdal i sør, sesongkortholdere på langsiden og hos Kjernen, både uorganiserte og organiserte supportere med andre ord. Det omhandler oss her i salen, samarbeidspartnere, ansatte på brakka og oss i styret. Det er summen av oss alle, som er klubben. Sammen utgjør vi et sterkt felleskap.

Sammen har vi styrket økonomien.

Sammen har vi styrket utviklingsarbeidet.

Sammen har vi et damelag i tydelig fremgang.

Sammen har vi et herrelag som er på vei framover

Nils Arne Eggen minnet oss ofte om at helheten alltid er større enn summen av enkeltprestasjoner. Det gjelder på banen. Og det gjelder her inne.

Tar vi vare på det – med åpenhet, gjensidig respekt, dialog og vilje til å stå sammen, også når vi er uenige – da har vi et sterkt kollektivt utgangspunkt for 2026.

Med dette, og på vegne av styret, så vil jeg med ønske alle på årsmøte lykke til med både debatt, vedtak, og ikke minst neste sesong.

God årsmøte og god debatt

Annonse fra Eliteserien: