Fra Odd til Nordens stolthet

Det hele startet på Rosenborg, en bydel i Trondheim, 19. mai 1917. En guttegjeng bestemte seg for å starte en fotballklubb, og navnet ble Odd, for øvrig oppkalt etter fotballklubben Odd Skien.

I 1927 ble navnet endret til Rosenborg Ballklub. Fire år senere, i 1931, spilte RBK for første gang i A-serien. Deretter kvalifiserte klubben for cupspill i 1933.

Gjennombruddet

Årene som fulgte var preget av krigen, men i 1947 ble Lerkendal Stadion innviet med provisoriske tribuner og garderober. Så, i 1960, tok klubben steget opp til den absolutte toppen i norsk fotball ved å vinne cupfinalen mot Odd Skien. I perioden 1961-63 ble Lerkendal Stadion utbygd med permanent tribune og garderobeanlegg. I 1964 kapret RBK sitt andre cupmesterskap, og det påfølgende år, 1965, debuterte klubben i europacupen.

Første seriegull til Rosenborg

Nå var RBK virkelig i ferd med å feste grepet. 1967 var første sesong klubben spilte i 1. divisjon, og RBK kvitterte like godt med å hente hjem sitt første seriemesterskap! Året etter, i 1968, ble Nils Arne Eggen kåret til "Årets Spiller" av VG, og Odd Iversen stakk av med toppscorertittelen ved å score 30 mål (!) på en sesong. Samme år ble Lerkendal utstyrt med flombelysning, og RBK spilte sin første kamp i Serievinnercupen mot Rapid Wien. I 1969 ble RBK på nytt seriemester.

RBK  064.jpg
1971: The Double for første gang. Cupfinalelaget, bak fra venstre: Geir Karlsen, Jan Christiansen, Knut Jenssen, Bjørn Rime, Erling Næss og Kåre Rønnes. Foran fra venstre: Erling Meirik, Arne Hanssen, Bjørn Wirkola, Tore Lindseth og Terje Mørkved.

En trenerlegende debuterer

I 1971 begynte Nils Arne Eggen i en rolle som han senere skulle få mye, og velfortjent, ros for. Han ble trener for RBK. Samme året ledet han laget til "The Double", dvs. cup- og seriemesterskap i en og samme sesong. Så fulgte noen år som ikke var like glansfulle som de foregående. I 1974 gikk klubben på sitt hittil største tap da Hibernian vant 9-1. Men det var ikke før i 1977 - for øvrig samme år som Ola By Rise debuterte som keeper - at det gikk virkelig galt. RBK rykket ned til 2. divisjon. I 1978 ble "Brakka", et gammelt, tysk kullager fra krigens dager, tatt i bruk som klubbhus, og Nils Arne Eggen kom tilbake som A-lags trener. Klubben var fortsatt i 2. divisjon, men rykket opp til 1. divisjon i 1979. 

RBK  061.jpg
Nils Arne Eggen tar "The Double" i sin første sesong som trener.

RBK  102.jpg
Odd Iversen legger opp i 1982 etter en lang og beundringsverdig karriere som notorisk måltyv.

Starten på gullalderen

Foran sesongen 1988 kom Nils Arne Eggen tilbake til RBK etter å ha vært trener for Moss og ledet Moss fram til seriemesterskap i 1987. I 1988 debuterte også Jahn Ivar "Mini" Jakobsen, og Ørjan Berg i RBK-trøya. Samme år tok RBK igjen "The Double", og laget kom tilbake til Trondheim etter cupfinalen og ble hyllet av tusenvis av supportere utenfor Hotell Britannia.

RBK  133.jpg
Kaptein Sverre Brandhaug spretter sjampisen.

 Nå startet en uforlignelig storhetstid; "The Double" i -90 og -92 og seriemesterskap i -93 og -94. I 1995 ble det "The Double" igjen, og RBK debuterte samtidig i gruppespillet i UEFA Champions League. Samme år beskrev utenlandske medier Lerkendal Stadion som "antikvarisk".

 Nå holdt Rosenborg-skuta, fortsatt under ledelse av Nils Arne Eggen, virkelig høy marsjfart. I årene 1996-2002 (Trond Sollied var trener i 1998) ble RBK sammenhengende seriemester og deltok samtidig i UEFA Champions League. Brann fikk i 1996 den tvilsomme æren av å "tildele" RBK sin største seier da RBK vant 10-0 på Lerkendal. Samme år måtte også ståtribunen takke for seg og Adidas-tribunen så dagens lys. I 1999 tok RBK på nytt "The Double".

RBK  178.jpg
Kaptein Bent Skammelsrud og trener Nils Arne Eggen takker for seg.

Oppgraderingen av stadion startet i 2000, og to år senere, høsten 2002, ønsket RBK sitt trofaste publikum velkommen til en topp moderne Lerkendal Stadion. Samme høst takket Nils Arne Eggen for seg som trener for klubben. Samtidig la Bent Skammelsrud opp som spiller. Avskjedsseremonien for de to 12. november 2002 - etter kampen RBK-Lyon (1-1) - vil for alltid stå som en milepæl i RBK-historien. 20.000 tilskuere sto samlet igjen på tribunene i 30 minutter og hyllet to av norsk fotballs absolutte enere.

Tiden etter Eggen

Åge Hareide tok over ansvaret som hovedtrener etter Nils Arne Eggen. Sammen med spillerene fulgte han tidligere års oppskrift og hentet hjem klubbens 12. seriemesterskap på rad. I tillegg gikk klubben helt til cupfinalen, hvor det ble seier mot Bodø/Glimt. Hareide forsvant til NFF og landslaget høsten 2003, og RBK måtte nok en gang ansette ny hovedtrener. Valget falt denne gang på Ola By Rise, tidligere keeperkjempe og en av de med lengst fartstid i RBK.

Høydepunktet i 2004-sesongen kom i siste serierunde på Lerkendal. RBK ledet Tippeligaen foran Vålerenga på antall scorede mål, og seriemesterskapet ble ikke avgjort i RBKs favør før begge kampene var ferdigspilt. Mot slutten av en tøff og jevn sesong - som også ga deltagelse i UEFA Champions League - ble By Rise og RBK enige om å avslutte trenersamarbeidet.

RBK  206.jpg
Roar Strand var sentral da Rosenborg tok seriegull nr. 13 på rad i 2004

Per Joar Hansen, som var medtrener under By Rise, tok over som ny hovedtrener i 2005. Det skulle vise seg å bli en utfordrende oppgave for Hansen. RBK fikk en tøff start på sesongen med svært varierende prestasjoner. Etter drøyt halvspilt sesong lå RBK på en 8. plass på tabellen, 14 poeng bak serieleder Start. Etter et tungt tap mot Lillestrøm på Lerkendal 7. august, stilte Per Joar Hansen sin stilling til disposisjon. Per-Mathias Høgmo ble presentert som ny trener dagen etter, og tok umiddelbart fatt på arbeidet med å gjenreise Rosenborg.

Det skulle vise seg å bli en vanskelig oppgave. Rosenborg lå faretruende langt nede på tabellen, men Høgmo klarte å snu resultatene. Sammen med et entusiastisk publikum som strømmet til Lerkendal for å støtte laget sitt i motgang fikk Høgmo Rosenborg til å klatre oppover på tabellen. Sesongen endte med en sjuende plass og ny tilskuerrekord.

Per Mathias Høgmo satte igang prosesser og la ned en enorm arbeidsmengde både på og utenfor banen i starten av 2006, men da sesongen startet, klarte ikke treneren å følge opp forventningene til klubben.

Om sommeren var Rosenborg ti poeng bak seriemester Brann, og Høgmo måtte sykemelde seg grunnet den tøffe arbeidsmengden. Assistenttrener Knut Tørum tok steget opp som midlertidig hovedtrener, og snudde umiddelbart trenden. Den påfølgende seiersrekken ble på hele sju kamper, og Rosenborg tok igjen Brann like før de to lagene skulle møtes i Bergen på senhøsten.

Med Marek Saparas flotte og avgjørende frisparkmål var det bare teoretiske muligheter for at gullet skulle havne en annen plass. I neste kamp, mot Viking på Lerkendal fjernet Rosenborg all tvil med 4-1, og festen var i gang på Lerkendal og i Trøndelag. Rosenborg hadde tatt sitt 20. seriegull! 

ce07-301006.JPG
Rosenborg tar sitt seriegull nummer 20.

Med den fantastiske gullhøsten friskt i minne tok Knut Tørum over styringa permanent fra Høgmo, som dro videre til NFF. Men Tørum skulle i likhet med forgjengeren få en vanskelig vårsesong. Etter halvspilt serie lå Rosenborg nede på en sjetteplass, med ni poeng opp til Stabæk på førsteplass. Spesielt på bortebane hadde Rosenborg problemer, men klarte likevel å kvalifiseres seg til Champions League på en overbevisende måte, med sammelagt 10-2 over Astana og 5-0 over Tampere i kvalifiseringsrundene.

Også i Champions League storspilte Rosenborg. Det ble poeng i 1-1-kampen mot Chelsea på Stamford Bridge, og 2-0 hjemme mot det spanske storlaget Valencia. Men de gode resultatene i den hjemlige serien lot vente på seg, og Knut Tørum måtte takke av etter den imponerende seieren mot Valencia. Trond Henriksen tok over styringa og ledet laget til en sensasjonell 2-0 seier bort mot Valencia i neste Champions League-kamp. Også i serien ble det en god avslutning, og Rosenborg endte på 5. plass i Tippeligaen. I Champions League var Rosenborg svært nær å gå videre, men et tap borte mot Schalke04 i siste runde gjorde sitt til at det ble UEFA-cup etter nyttår.

Rosenborg ser mot Sverige

Før 2008-sesongen ble det jobbet mye med å få inn en ny trener, og valget falt til slutt på Erik Hamrén. Svensken, som på det tidspunktet trente danske Aalborg BK kunne imidlertid ikke tiltre før 1. juni. I mellomtiden ble skulle Trond Henriksen og Erik Hoftun satt til å lede laget frem til ny trener var på plass.

Vårsesongen ble variabel og laget lå på en skuffende 9. plass da Hamrén ledet Rosenborg for første gang hjemme mot Viking. Kampen endte 2-0 til hjemmelaget og det møysommelige arbeidet med å bygge et nytt vinnerlag var i gang. Likevel endte det også dette året med en 5. plass i Tippeligaen.

Til tross for 5. plass året før, deltok Rosenborg også dette året i Europa-cup og klarte å kvalifisere seg for gruppespillet i UEFA-cupen. Laget gjorde en god figur, og før siste kamp mot FC København i parken, ville laget sikre avansement med seier. Men kampen endte 1-1 og eventyret i Europa var over for denne gang.

Foran 2009-sesongen var målet til Hamrén at Rosenborg skulle kjempe om Tippeliga-gull. Klubben satset hardt og budsjetterte med underskudd samtidig som man ikke ville selge nøkkelspillere som Marek Sapara.

Allerede i første serieomgang fikk Lerkendalspublikummet en pekepinn på hvordan sesongen ville bli. Vålerenga ble slått 3-0 av et sprudlende Rosenborg.

I de neste serierundene ble et nytt ord innført i det tønderske vokabularet. Erik Hamrén påpekte gang på gang at spillerne viste attityd og at det var attityden som vant kampene: Selv om laget flere ganger lå under, klarte de hver gang å sikre poeng. Kun tre ganger tapte Rosenborg obligatoriske kamper denne sesongen.

I cupen ble det exit da Molde feiet over Rosenborg på Aker Stadion og vant hele 5-0. I Europa League var det over allerede i kvalifiseringen, da Qarabagh vant 1-0 i Baku. I serien kom det første, og eneste, tapet på Lerkendal i den 28. serierunden. Start slo Rosenborg 3-2 etter å ha snudd 2-1 til 3-2 i sluttminuttene.

ce34-251009.jpg
Erik Hamrén ledet RBK til to strake seriegull.

2009 ble sesongen da seriegullet vendte hjem til Lerkendal. Og til tross for tre nederlag som sved skikkelig, omtales sesongen som året da generasjonsskiftet på Lerkendal endelig ble fullført. Stammen i laget består av unge spillere som har mange gode år foran seg.

I 2010 gikk seriemesterskapet nok en gang til Rosenborg. Nils Arne Eggen ledet laget i høstsesongen, etter at Erik Hamrén ble svensk landslagssjef.

Rosenborg gikk også ubeseiret igjennom hele sesongen, men i cupen ble det tap for Follo i semifinalen. RBK kvalifiserte seg til gruppespillet i Europa League, men kom sist i sin gruppe med tre poeng etter seier over greske Aris Thessaloniki. De to andre lagene i gruppen var spanske Atletico Madrid og tyske Bayer Leverkusen.

I 2011 tok Jan Jönsson over laget og ledet det til to tredje plasser i serien, i tillegg til gruppespill i Europa Leauge i 2012. Der ble det seier både hjemme og borte mot Rapid Wien, men tap for de to andre lagene i gruppen, Metalist Kharkiv og Bayer Leverkusen.

I 2013-sesongen gjorde Per Joar Hansen comeback som RBK-trener og leverte en sterk sesong med sølv i både serie og cup. Sommeren 2014 ble Kåre Ingebrigtsen ansatt som ny hovedtrener og laget endte nok en gang på sølvplass.

Fremover med røttene

Ingebrigtsens to første hele år i klubben har derimot endt med full pott. The double i 2015 ble fulgt opp med en ny the double i 2016. En prestasjon som ingen tidligere har klart i norsk fotball.

NM_Finale_Kongsvinger_v_Rosenborg_AHB_01.JPG
Pål André Helland med hattrick i cupfinalen i 2016 mot Kongsvinger.

2017-sesongen ble også en triumf for RBK og Kåre Ingebrigtsen. Seriegull nummer 25 ble sikret tre runder før slutt, og laget tok seg også til gruppespill i Europa League, etter å ha slått fjorårsfinalist Ajax i play-off.

Annonse: