Torstein Flakne er for mange trøndere forbundet med Rosenborg og cupfinalesanger. Det er kanskje ikke så rart, ettersom han og kompanjong Dag Ingebrigtsen har et tosifret antall RBK-sanger på samvittigheten.

Det hele startet i 1988 med den nå rikskjente «Rosenborgsangen» som ble skrevet foran Rosenborgs første cupfinale på femten år. Rosenborgs seriegull i 1988 var starten på en bølge av suksess som få kunne forestilt seg. Og nå var laget også klar for cupfinalen for første gang siden 1973. Det var da artistene Dag og Torstein, som vi i dag kjenner dem best som, begynte å tenke på å lage en ny Rosenborg-sang.

- Det var et nytt storlag på gang, med typer som Mini, Ørjan Berg, Gøran Sørloth og ikke minst Sverre Brandhaug. Folk begynte å bli ganske stolt og kry igjen. Men det var jo lenge siden det var kommet en Rosenborg-sang. Så da ble det enighet om at det skulle være en konkurranse om å lage en ny RBK-sang. Vi satt oss ned å laget en vi kalte «Rosenborgsangen». Det var en jury som jeg er usikker på hvem besto av, som avgjorde at vår sang vant.

- Sangen ble til under ei trapp, hjemme hos meg på Melhus. Det er artig å tenke tilbake på det nå.

Siden fikk duoen med seg et stjernelag av de sjeldne, som endte opp med å gå under navnet «Trøndershowinistan». Med på laget var typer som Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Terje Tysland, Ronni Le Tekrø, Morten «Morty Black» Skaget på bass, og Morten «Diesel» Dahl på trommer.

- Jeg tror ikke noen av oss helt visste hva vi laget. Når vi ser tilbake i dag så er det jo 30 år siden, og nå er det jo en sang alle kan. Den synges jo i alle mulige sammenhenger. Det visste vi jo ikke når vi laga den. Når jeg hører Kjernen synger den på slutten av kampene, da blir jeg både stolt, glad og kry.

- Vi fikk opplevd guttedrømmen

Suksessen med «Rosenborgsangen» var derimot ikke ny for Flakne. I 1980 ble han, Ingebrigtsen og deres band The Kids kjent «over natta» da deres megahit «Forelska i lærern» tok hele landet med storm.

- Det var spesielt, fra å være helt ukjente ungdommer mellom 17 og 20 år fra Melhus og Trondheim til å bli smøret utover forsida på forskjellige blader og aviser. Vi var veldig unge, sier Flakne.

- Vi hadde jo en plan, med å farge håret lyst blant annet og tok trønderbarten. Samtidig så visste vi ikke at det ville vare. Forelska i lærern er jo også en sang som synges i dag, påpeker han.

Etter storhetstiden med The Kids var over, gikk Dag og Torstein til hvert sitt band, Ingebrigtsen til TNT og Flakne til Stage Dolls. Sistnevnte signerte i 1987 en platekontrakt med amerikanske Big Time Records, og ble dermed lansert internasjonalt.

- Så da dro vi over og turnerte et års tid, og spilte både her og der. Det var jo stort. Vi lå på Billboard og på noe som heter AOR Rock Charts, der var vi oppe på tredjeplass bak Mötley Crüe og The Rolling Stones, så det skjedde jo virkelig ting!

- Du kan si vi fikk opplevd guttedrømmen. Vi ble kanskje ikke like store som U2, men vi var ganske populære, og fremdeles er det en del amerikanere som følger oss på Facebook, forteller Torstein.

- Det var spesielt «Love Cries» som var hitlåten der borte. Den ble aldri gitt ut på singel i Norge, men den slo veldig godt an i USA. Det er noe med når du kommer til USA og setter deg og kjører avgårde på motorveien, da er ikke «Love Cries» så dum den.

- Hvilke inspirasjonskilder har hatt mest innvirkning på ditt virke som musiker og låtskriver?

- Det høres nesten litt tilfeldig ut nå, men Tom Petty. En av mine store forbilder, og det var veldig trist at han gikk bort her, nå. Han har virkelig satt spor etter seg, selv om han gikk bort i forholdsvis ung alder. Det begynte med at jeg så han på noe som het Nattrock på NRK da jeg var ung. Det gikk på lørdagsnatta og var den eneste muligheten til å se rockemusikk på norsk tv. Da ble jeg fan av Tom Petty.

- Du og Dag er for mange trøndere selve lyden av Rosenborgs eventyrlige suksess på 90-tallet Hvordan føles det?

- Vi begynner å skjønne nå at vi på en måte har vært det. Det har jo med at Rosenborg kom til cupfinalen veldig ofte. Kommer de ikke til finalen, så blir det jo ingen sang. Men det er artig å tenke på. Dere skal vite det, at vi har gått til hver sang og hver oppgave med 100% fokus for å lage det så bra som mulig. Det tror jeg gjenspeiler seg i sangene også, du hører at vi mener det. Så vi er stolte over det, sier Flakne.

- Heldige når vi skal skrive om RBK

Men selv erfarne og solide musikere kan være uheldige. Som i 2015 da Rosenborg skulle spille cupfinale mot Sarpsborg, skrev Dag og Torstein låta «For evig – E’ vi», måtte trønderduoen endre på refrenget sitt etter beskyldninger om plagiat, da refrenget lignet for mye på Gabrielles «De beste».

- Det er ikke sånn at vi prøver å lage noe som ligner noe annet, sånn er det ikke. Ren tilfeldighet var det. Mye av den fine musikken er jo brukt opp, så man må jo bare regne med at det kommer til å skje innimellom. Musikk er jo noe man bare vil holde på med for å glede folk, forklarer Torstein.

Men den episoden blir som et parentes å regne for de helstøpte cupfinale-låtekspertene. RBK.nos utsendte er nysgjerrig på om det er en av cupfinalelåtene Flakne liker ekstra godt personlig.
- Å ja, sier han og humrer for seg selv en stund før han bestemmer seg for å lette på sløret.

- «På vei til Ullevaal» (10 000 troll), det er min favoritt. Folk rundt omkring har vel forskjellige favoritter, men den syns jeg vi var veldig heldige med.
- Teksten er litt artig, for den viser jo tidsbildet så godt. At folk reiser til Oslo med tog, buss og bil. Folk på den tiden hadde ikke alle råd til å fly! Så derfor skrev vi ikke fly.

- Og så det med at du ikke trenger penger med personkort og sjekk! Det sier noe om tidsånden. Nå er det jo ingen som bruker noen av delene, ler han.

- Sånn generelt så er vi jo ganske heldige når vi skal skrive. Rosenborg og Lerkendal er jo så fine ord. Samme stavelser. Det er jo som plasser i Ringenes Herre. Det kunne vært noen andre steder i Trondheim som ikke har like fine navn.

Vi nikker samtykkende.

- Det må være Rosenborg

Som låtskrivere og musikere har naturligvis Flakne og Ingebrigtsen tilbragt endeløse timer i hverandres selskap. 

- Det er veldig sånn «brødreforhold», kan du si. Vi har jobbet veldig mye sammen, ikke bare med Rosenborg men for andre folk også. Det er et eller annet som skjer når vi setter oss ned og skriver en ny låt. Vi jobber aldri slik at én lager tekst og én lager melodi. Det er steg for steg. Jeg tror vi har en egen kjemi på hva som er bra, og hva som ikke er så bra, og hva som er fantastisk bra. Og da, finner vi som regel noe som kan funke, som vi er fornøyde med.

- Men, når det er sagt; vi hadde aldri kunne klart å laget en sang om et håndballag eller et annet fotballag. Det må være Rosenborg, påpeker han.

Hva gjør Torstein Flakne glad, lurer vi på.

- «3-0 til Rosenborg!» kommer det kjapt. - Hvis de ligger under, og jeg ser kampen på TV’en, så skrur jeg av lyden! Det blir litt floskler, da. Men fin musikk, godvær når sola skinner i Trondheim, det gjør meg glad. Å stå foran Stage Dolls å spille sangene våre, det gjør meg virkelig glad. Jeg har bra humør.

Finnes det da noe som kan gjøre en mann som beskriver seg selv som en harmonisk og glad middelaldrende mann, sur?

- «Det er jo 0-3, da!» spøker han. - Nei, men det er en kaotisk verden vi lever i. Man kan jo noen ganger lure på hva som får enkelte ting til å skje, men det er nok felles for mange folk. Vi skal være glad vi bor i Norge.

- Ellers så er jeg veldig distré. Glemmer plata på ovnen, samt nøkler her og der, det plager meg litt – og det plager nok de rundt meg og!

- Hvem har noe sånt i byen sin?

Det som uansett virker klart er hvor alle sangtekstene som Torstein har vært med å skrive om Rosenborg har kommet fra. Hans egen forkjærlighet for gutta i svart og hvitt. Flakne prøver å legge ord på hva klubben betyr for ham i dag.

- Det er jo en del av deg, akkurat som det er en del av alle trøndere tror jeg. Det er noe vi er veldig stolt over fordi de er så gode. «Hvem er det som har noe sånt i byen sin»? Et lag som er i toppen år etter år.

- RBK betyr stolthet og glede, litt sorg men ikke så mye. Det betyr veldig mye for meg, det gjør det, sier han.

Av enkeltstående øyeblikk som Torstein husker spesielt godt fra sin tid som Rosenborg-supporter sliter han derimot mer med å plukke ut ett enkelt. Til slutt klarer han å samle seg rundt tre øyeblikk, et fra 1988 og to fra 2017..

- Det var jo ganske stort da’n Gøran scora det målet fra midtbanen i 88 i omkampen. Da var vi i Haugesund på spillejobb. Da satt vi på et hotellrom tre trøndere og tre bergensere som var i crewet vårt. Det ble stilt i den delen av rommet, kan du si.

- Det er klart, alle de øyeblikkene med CL i Trondheim. Det var stort. Flomlyset, og lyden av polvott-klapping(!), det er ganske spesielt, sier han og klapper med to puter i sofaen.

- Det siste, bare det langskuddet til Konradsen (mot Vardar). Bare øyeblikket der. Å se den ballen gå inn, det var en opplevelse, altså.

- Da Ajax gikk opp til 1-2, det tror jeg aldri jeg har sett i en internasjonal kamp med RBK, at de klarte å snu det der. Det vitner om at laget har kvaliteter. Det var ikke noe panikk, det var «OK, det er lenge igjen», og så klarte de virkelig å snu det. Det viser at de kan gjøre det en gang til, for de har gjort det. Det var en utrolig prestasjon.

Se også våre tidligere jubileumsportrett av Marek Sapara, Rita Ottervik, Sverre Brandhaug, Karen Espelund, Erik Hamrén, Ole Gunnar Solskjær, Roar Stokke,  Bent Skammelsrud og Bjørn Lyngen.